Aktivitet på vei opp (igjen)

Etter en høst med mye tilpasning til familieliv i California, ser jeg at jeg kom til kort når det gjelder bloggeambisjonene. Dette på tross av at jeg altså er i entreprenørskapets og teknologiutviklingens mekka (Bay Area/Silicon Valley, og jada, jeg vet at Boston-området også er supert, og at stadig mer skjer i Asia…). Jeg får innsikt i mye spennende, og har det fantastisk, men tiden har likevel ikke strukket til for blogging. (Men det kommer).

Nå er det tid for oppstart av kurset ‘Vekst, kriser og omstilling’ på bachelor i entreprenørskap på BI igjen, og min gode vikar, Tor Haugnes vil derfor sørge for at aktiviteten vil ta seg opp her på bloggen. Så får vi se om jeg også får opp blogge-frekvensen litt etter hvert.

Dyd å si nei – til forskning?

Stoltenberg vil gjøre det til en dyd å si nei og lover at det kommende statsbudsjettet blir stramt. Det bør ikke gjelde for det som teller i lengden; forskning og utvikling.

Les hele vårt innlegg på Nye Meninger her.

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Damvad og Oslo Economics har evaluert satsningen på “behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren”. Evalueringen er sendt ut på høring, og undertegnede har benyttet sjansen til å kommentere denne. Nedenfor gjengis hovedinnholdet i våre kommentarer til Nærings- og handelsdepartementet:

Vi er grunnleggende positive både til det arbeidet som er gjort gjennom satsningen og til hovedinnholdet i evalueringsrapporten. Vi mener det er svært viktig at det nå tas tydeligere tak i de store innovasjonsutfordringene som finnes i denne sektoren, og at styrket innovasjon i helsesektoren vil kunne ha store effekter: samfunnsøkonomisk, for pasientene, og for sektorens aktører. Det er god grunn til å jobbe for bedre utnytting av de ressurser og den kompetanse som finnes i sektoren. Det er videre behov for et langsiktig målrettet arbeid for å bedre samarbeid mellom ulike aktører, og derved øke innovasjonsevnen.

Likevel har vi funnet det riktig å påpeke noen aspekter vi mener det er grunn til å ta nøye hensyn til i det videre arbeidet, og som ikke har fått like mye fokus i evalueringsrapporten:

1. IKT vil fortsette å representere en av de største utfordringene i sektoren, og er samtidig noe av det som vil kunne gi størst positive effekter for andre vesentlige utfordringer (se nedenfor). IKT bør derfor sikres fortsatt fokus og gode vilkår for både forskningsdrevet og brukerdrevet innovasjon.
2. Kunnskapsutviklingen om innovasjon i sektoren må tilstrebe å kommet tett på praksis og de daglige utfordringene som bremser og hindrer innovasjon. Vi regner med at man er kjent med Bjørn Erik Mørks praksisbaserte doktorgradsstudie om organisering av innovasjon i helsesektoren (UiO, 2009), en grundig og internasjonalt publisert studie som bør inngå i kunnskapsgrunnlaget på dette området.
3. Etter hva vi kan se er særlig to grunnleggende utfordringer for innovasjon i mindre grad tatt hensyn til i satsningen og i evalueringen. Begge disse utfordringene er også påpekt i den svenske helsesektoren, blant annet i tenketanken Leading Healthcares rapport ”Hälsa per krona” (http://leadinghealthcare.se).
1. De organisatoriske og sektorielle grensesnittene bidrar i dag til å hindre innovasjon. Det vil ikke være nok å utvikle innovasjonskultur dersom man mangler måter å organisere samhandling mellom aktørene på, det være seg spesialist- og primærhelsetjenesten, bedrifter og FoU-aktører. Tilrettelegging for mer og bedre innovasjon bør derfor fokusere på håndtering av disse organisatoriske grensesnittene.
2. Finansieringssystemet i helsesektoren bør i større grad tilrettelegge for (1) samhandling på tvers av organisatoriske enheter, og (2) investeringer som har lengre tidshorisont enn det enkelte budsjettår. Uten insentiver og refusjonsordninger som premierer samhandling svekkes innovasjonskraften i sektoren.
4. Man kan med fordel prioritere enda tydeligere de største utfordringene man står ovenfor i helsesektoren. Slike prioriteringer bør gjerne løfte fram problemstillingene heller enn antatte mål og løsninger, slik at kreativitet og nytenkning kan få rom.
1. Vi antar at de største utfordringene i sektoren – i tillegg til kroniske sykdommer o.lign. som ble påpekt i evalueringsrapporten – ligger på det organisatoriske planet: pasient- og informasjonsflyt, logistikk, innkjøp, organisasjons- og profesjonsgrenser, refusjonsordninger, etc. Samhandling på tvers av grupper og organisasjoner vil kunne styrke innovasjonsarbeidet betraktelig, samt gi gunstige effekter for brukere og økonomi.
2. Det kan være en fare at satsninger fokuserer på mindre betydningsfulle områder fordi disse lar seg presentere på en mer spennende måte. Eksempelvis er det i mange settinger lettere å få interesse rundt nye produkter og teknologier, mens nye tjenesteformer eller nye organiseringsformer ikke er like spennende.

Vi mener det er behov for kritisk forskning på offentlig/privat samarbeid. Det er behov for ny forståelse av hvordan grensene mellom den offentlige helsetjenesten, private tjenestetilbydere og leverandørindustri kan håndteres mer produktivt. Det er slett ikke uproblematisk å svekke disse grensene i en norsk kontekst, men samtidig kan det være nødvendig på grunn av nivået på innovasjonsinvesteringene og/eller behovet for mer effektiv spredning av innovasjonen.

På flyttefot

Denne sommeren har gått med til å forberede flytting til Berkeley. Der skal jeg være gjesteforsker fram til neste sommer, og det gleder jeg meg veldig til! Bare jeg kommer meg over og får installert meg der, så blir det mer aktivitet her på bloggen igjen også.

Kort oppsummering siden sist:

- Boken min er nå tilgjengelig (søk etter Hoholm på Amazon eller Palgrave)

- Forskningsprosjektene om innovasjon (1) ved Oslo Universitetssykehus, og (2) i Østfoldregionen settes igang nå. Dersom noen lesere av denne bloggen er interessert i doktorgradsstipend eller postdoktor-stipend i ett av disse prosjektene, så er slike stillinger utlyst på BIs hjemmesider

- Tor Haugnes foreleser intro-kurset i entreprenørskap for meg i høst. Han er en meget dyktig foreleser, så det tror jeg blir veldig bra.

- To forskningsartikler er nå ute: en om forholdet mellom innovasjonsstrategi og organisasjoners identitet (European Journal of Innovation Management) sammen med Fred Strønen (Høyskolen i Oslo), og en annen om forskningsmetode når man studerer innovasjon (Industrial Marketing Management) sammen med prof.Luis Araujo (Lancaster University Management School).

Kunder i offentlig sektor

Med vårt nye forskningsprosjekt om regional innovasjon i Østfold får vi muligheten til å gå inn i det spennende og utfordrende grensesnittet mellom privat og offentlig virksomhet. Både innen energisektoren, helsesektoren og byggsektoren vil mye nyskapende løsninger måtte komme ut av samarbeid mellom bedrifter og det offentlige. Velferdsteknologi i helsesektoren er ett eksempel.

Det offentlige er i en del sammenhenger kunde samtidig som de bestemmer rammebetingelsene. Dette betyr at de ikke alltid oppfører seg som andre (private) kunder, og det kan kreve mye tid og kompetanse fra leverandøren for å utvikle tjenester/produkter og hale i land kontrakter.

Lesere som kan bidra med erfaringer om hvordan det er å være gründer i et slikt landskap er meget velkomne i kommentarfeltet!

Forskningsmetode (etnografi)

Nytt innlegg om ny artikkel her.

Nettverk og innovasjon i Østfold

Nytt forskningsprosjekt er i boks, denne gangen i samarbeid med Østfoldforskning og Høyskolen i Østfold. Temaet er betingelser for innovasjon i nettverk i tre ulike næringer: Helse, energi og bygg. Utrolig morsomt å få uttelling på to gode forskningsprosjekter denne våren. Det betyr at vi kan bygge en god plattform for innovasjonsforskning framover. Sjekk min engelske blogg for litt mer info.

Coaching av potensielle vekstbedrifter

I morgen skal jeg på årsmøtet til Connect Østlandet så da kan jeg jo benytte muligheten til litt omtale av en meget spennende og kompetent samarbeidspartner. Connect gjør en nyttig og god jobb for potensielle vekstbedrifter. De bedriftene som kommer gjennom nåløyet får coaching fra C’s medarbeidere slik at de kan bli klare til å møte investorer for å hente inn kapital. Syretesten heter Springbrett, og der hentes profesjonelle folk fra ulike relevante bransjer for å teste konsepter og få tilbakemeldinger. Panelet hentes fra et imponerende godt nettverk av personer og bedrifter. Etter en slik prosess er det faktisk mange som lykkes med å skaffe kapital.

I hjelpemiddelapparatets verdikjede er det behov for dyktige aktører i flere av entreprenørbedriftenes faser, og Connect har funnet sin viktige nisje.

Gode forskningsfunn som utfordrer etablerte sannheter

Sandberg og Alvesson (2011) diskuterer i en fersk artikkel to tilnærminger til gode forskningsspørsmål. I en tid hvor forskere i stadig større grad blir vurdert ut fra antall publiserte artikler i gode tidsskrifter, synes tendensen å være at forskningen også blir mer og mer konform. Ved å begrunne betydningen av forskningsspørsmål og -funn i “gap”, altså relativt spisse spørsmål som ikke er tilstrekkelig utforsket innenfor et forskningsfelt kan man bidra til å komplettere en teori, eller utfylle innsikten om et fenomen. Men man bekrefter også mainstream. Alternativt til å lete etter gap, kan man problematisere; er det virkelig på denne måten vi skal forstå dette fenomenet, eller bygger man på feil premisser? Mye interessant innsikt har kommet fra denne typen forskning, men Sandberg og Alvesson konstaterer at slik forskning blir stadig sjeldnere (de har sett på organisasjonsforskningen, men det er liten grunn til å være mer optimistisk på vegne av annen forskning).

La meg nevne noen få eksempler på problematiserende forskning innenfor entreprenørskap som har bidratt med interessante og utfordrende spørsmål og funn de senere år:

- Hvide og Møen (2010) finner at lønnsomheten flater ut for de 10% rikeste entreprenørene. I motsetning til hva man skulle forvente ut fra økonomisk teorie er det altså slik at dersom man har for mye egenkapital så går dette ut over bedriftens ytelse. Kanskje er det fordi evolusjonen lettere plukker vekk de svake entreprenørene dersom de er fattige, eller kanskje er det fordi fattige entreprenører må være mer kreative og effektive. Sistnevnte alternativ kjennetegner i alle fall mange suksessfulle entreprenører. (Se her for Aftenpostens sak om denne artikkelen, inkludert mine kommentarer.)

- Spinosa, Flores og Dreyfus (1997) tar utgangspunkt i filosofen Heidegger for å utvikle sin teori om entreprenørskap. De kritiserer tradisjonelle entreprenørskapsmodeller, og hevder at gode entreprenører kjennetegnes av et ønske om å forandre verden, en insisterende nysgjerrighet på problemer/frustrasjoner, og av evne til å skape visjoner og nyskapende løsninger gjennom interaksjon med andre mennesker. (Anbefales!)

- Sarasvathy (2004) har gjennomført meget interessante studier av hva som kjennetegner dyktige entreprenørers arbeidsmåte. Ved å utfordre tidligere forsknings fokus på hva som skiller entreprenører fra ikke-entreprenører, foreslår hun at man heller får grep om hva som kjennetegner ulike entreprenører fra hverandre. Blant annet viser hun hvordan gode entreprenører typisk tar utgangspunkt i en ‘effectuation’-logikk heller enn en ‘causation’-logikk. Altså, at vellykkede gründere ofte ikke starter med en klar idè om store mål som de deretter jobber for å realisere (causation), men heller starter med å utforske hva de har, og finner gradvis ut hva slags virksomhet de kan bygge fra dette (effectuation). Se Sarasvathys webside her.

Vi bygger opp forskningen på helseinnovasjon!

Vi har – omsider – fått payoff for mye jobb med etablering av prosjektgrupper og skriving av søknader. Vi har klare ambisjoner om å bygge opp et kraftfullt forskningsmiljø relatert til innovasjon, og særlig i helsesektoren. I går fikk vi beskjed om at et av prosjektene våre har fått finansiering fra Norges Forskningsråd. Dermed vil vi både gjennomføre en spennende studie av high-tech hjertekirurgi, og samtidig ha en basis for utvikling av nye prosjekter. For litt mer stoff, se min engelske blogg: Organizing innovation and knowledge.