Gjesteblogginnlegg: “How Entrepreneurs Craft Strategies That Work”

Basert på en artikkel skrevet av Amar Bhide i Harvard Business review i 1994.

Et dilemma for mange entreprenører er å disponere tid, energi og ressurser i planleggingsprosessen før oppstart. Amar Bihde har tatt for seg hvordan en entreprenør bør fordele fokus både før og under oppstart.

Hovedbudskapet til Bhide er at en entreprenør ofte har dårlig tid. Tidspress på å få produktet eller tjenesten ut på markedet er vanlig fordi:

• det er viktig at man starter opp når behovet er tilstede
• det kan også være at ideen stammer fra at du ser en åpning i markedet grunnet økonomiskefaktorer i markedet som gjør det billigere å produsere e.l.
• ideen vil ikke være unik hvis man utsetter oppstarten.

På grunn av disse faktorene mener Bhide at man ikke har tilstrekkelig med tid til å planlegge og forutse alt før en oppstart. En entreprenør som brenner for sitt produkt vil være rask på å behandle ting underveis fordi de ofte er mer tilpassningsdyktige.

Problemer og utfordringer kan oppstå fort derfor er det viktig å ha et brennende engasjement på produktet sitt. En entreprenør må kunne omstille seg fort og ha muligheten til å endre strategi fortløpende hvis noe ikke fungerer.

En entreprenør må også ha en klar visjon på hva som er målet med bedriften. Er målet stor økonomisk vekst, ha nok penger til å klare seg men får drive med det en elsker, stabil god økonomi osv. Dette påvirker hvilke valg en entreprenør må ta under en oppstart.

Så hvordan skal egentlig tiden disponeres? Hvor skal man bruke energi og ressurser?  Hvilke faktorer bør man vie tiden sin til før oppstart? Og hva kan man egentlig forutse av utfordringer underveis?

Møt opp på torsdag for et dypere foredrag om disse temaene!

Emil K. Liedholm
Sandra Teigen
Markus Foss

Gjesteblogginnlegg: ”Creating New Market Space”

Artikkelen er skrevet av W. Chan Kim og Renèe Mauborgne og er publisert i Harvard Business review i 1999.

Mange bedrifter konkurrerer i dag med klørne ute noe som kan være ødeleggende både for dem selv og for konkurrentene. Dette foregår særlig når salget går treigt eller gror sakte. Mange ledere tenker i dag at det må innovasjon til for å få ting til å gå bedre, men vet rett og slett ikke hvor de skal begynne.

W. Chan Kim og Renèe Mauborgne forsket i nesten ti år på bedrifter som har skapt nettopp disse fundamentale og overlegne verdiene. De har sett på mønstre i måten disse bedriftene har skapt ny markedsplass og fått nytt liv i eksisterende markeder. Gjennom dette har de kommet fram til seks forskjellige strategiske tilnærminger:
- Substitutt produkt innen samme industri
- Strategiske grupper innen samme industri
- Skifte fokus fra kjøper til bruker
- Øke verdien ved å tilby bredere utvalg og service
- Den funksjonelle eller emosjonelle tiltrekningen fra kjøpers side
- Delta i å skape nødvendige trender over tid

Som et eksempel kan vi nevne det å se forbi ”den emosjonelle tiltrekningen fra kjøpers side”. Body Shop brukte denne strategien for å skape en ny markedsplass ved å gå i motsatt retning av hva konkurrentene gjorde. Få industrier er mer emosjonelt orientert enn kosmetikkbransjen, i den betydning at det visuelle og forpakningene har stor betydning. Ved å forenkle emballasjen kuttet Body Shop sine kostnadder betydelig. De vant kunder ved å spille på det naturlige og enkle, men med god kvalitet. Gjennom dette opplevde de det Rema 1000 påstår: ”Det enkle er ofte det beste”.

Vi kommer med flere utdypende eksempler til alle de andre strategiske tilnærmingene som W. Chan Kim og Renèe Mauborgne har forsket på og kommet frem til. Strategiene som nevnes utvider vår horisont, og gir oss som entreprenører fra BI nytt perspektiv som kan inspirere videre.

Møt opp og delta i diskusjonen torsdag 16. februar, klokka 12!

Gjestebloggere denne uken er Jonas Strømme Oshaug og Jennifer Ovesen fra 2. klasse entreprenørskap på BI Oslo.

Gjesteblogginnlegg: ”The Nature, Discovery, and Exploitation of Entrepreneurial Opportunities”

I forelesning torsdag 16. Februar skal vi gå igjennom artikkelen til Company og McMullen som handler om karakteren, oppdagelsen og utnyttelsen av entreprenørielle muligheter.

Artikkelen diskuterer forskjellige kilder som påvirker hvordan man oppdager og utnytter entreprenørielle muligheter slik at man kan introdusere et ny produkt eller en ny tjeneste. Her er det hovedsakelig tre forskjellige aspekter; (1) endring i data om materielle ressurser, (2) endring i tolkning, eller (3) endring i fortolker. På basis av disse tre aspektene har de indentifisert tre forskjellige tilnærmingen om hvordan aspektene henger sammen.

De tre forskjellige tilnærmingen har til sammenlikning 2 konstante og 1 variabel aspekt. For eksempel mener den økonomiske tilnærmingen at entreprenørielle muligheter identifiseres ved endring i data om materielle ressurser, mens tolkning og fortolker er konstant. Videre har vi kulturell kognitiv tilnærmingen. Her mener man at muligheter oppdages ved en endring i tolkningen, mens data og fortolker er lik. Til slutt har vi sosiopolitisk. Her mener man at fortolkeren av informasjon endres, mens data og tolkningen er konstant.

Hvordan disse faktorene spiller på hverandre for å skape en mulighet, og hvordan man kan lage en strategi for å oppdage og utnytte disse mulighetene, får dere vite på torsdag!

Skrevet av: Eskild, Truls, Caroline og Emilie!

Gjesteblogginnlegg: “Entrepreneurship an the theory of the firm” av Mark Casson

Mark Casson har i artikkelen ”entrepreneurship an the theory of the firm” beskrevet hvordan entreprenøren bør inkluderes i teorien om bedrifter.  Han påpeker at det er en ny faktor som bør tas med, ettersom den er stadig mer utbredt.

Det kommer frem en karakteristikk om entreprenøren og entreprenørens væremåte. Hvordan opptrer en entreprenør kontra en vanlig etablert bedrift i bestemte situasjoner? Dette er et spørsmål Casson har beskrevet.

Cassons hovedtemaer er utvikling av teori om entreprenørskap, entreprenøren som ”markedsoppfinner”, endringer og utvidelse av teorier, samt relasjoner til andre teorier.

Hvordan er situasjonen annerledes for en entreprenør, og hvordan kan vi inkludere entreprenøren i den eksisterende teorien? Hva er teorien om entreprenøren? Alle disse spørsmålene vil du få svar på i forelesningen!
Hanne Karin Johannessen og Pia Kilen Hermansen

Gjesteblogginnlegg: “DETERMINANTS OF SMALL FIRM SURVIVAL AND GROWTH” Robert Cressy (2006)

I forelesningen på Torsdag 9.2 vil dere få en oversikt over fordeler og ulemper ved å være en stor eller liten bedrift. Definisjonen av hva som er en liten bedrift er uklare. Det finnes mange varianter. Når det er sagt, finnes det ulike faktorer som er essensielle å være klar over når man er i en småbedrift.

Det å være i en organisasjon skaper muligheter for vekst og overlevelse, men også fiasko. Ulike avhandlinger som blant annet Gibrat´s lov, Jovanovic sin teori og EJ modellen vil bli diskutert. Her drøftes blant annet entreprenørens rolle som en viktig ressurs for bedriften eventuelle suksesser og fiaskoer. Man vil også se ytringer om at risiko og kapital er faktorer som kan være avgjørende for en bedrifts overlevelsesevne.

Spørsmål til dere: Har små bedrifter større sannsynlighet for å lykkes i forhold til store bedrifter? Kom i forelesningen torsdag kl. 12.00 og bli med på en spennende refleksjon rundt dette emnet.
MvhEmma Drageseth Refsnes, Pauline Solheim og Stian Sørhagen

Crowdsourcing: jeg har bidratt!

Jeg har bidratt med noen få dollar til Ingri:Dahl, firmaet som selger 3D-briller med bedre design enn de kjipe svarte du får utdelt gratis ved kino-inngangen. Dels ble jeg fascinert av to unge norske kvinner i LA med et morsomt prosjekt, og dels var jeg nysgjerrig på dette nye fenomenet vi kaller ‘crowdsourcing’. Ingri:Dahl trengte penger til å finansiere en ny kolleksjon briller. Første kolleksjon var markedsført (og kanskje solgt?), og for å drive firmaet videre var det tid for nye produkter. Dette kommer selvsagt ikke gratis. Jeg har fulgt selskapets karismatiske dialogmarkedsføring på Twitter en stund, og når de ropte ut at man nå kunne investere i bedriften via crowdsourcingsnettstedet Kickstarter, måtte jeg sjekke ut hvordan dette fungerte. I dette tilfellet – som i mange andre slike prosjekter – var gjenytelsen til investorene rett og slett et utvalg produkter. Dermed gikk jeg for den mengden dollar som ga meg de produktene jeg ønsket meg (bl.a.clip-ons for vanlige briller og noen par vanlige briller). Ingri:Dahl hentet altså egentlig inn forhåndssalg av produkter slik at de fikk kapital nok ($10.000) til å produsere kolleksjonen. Ved dette løste de en særdeles vanlig utfordring i entreprenørskap: at utgiftene har en stygg tendens til å komme før inntektene. Ved å skape entusiasme for prosjektet sitt og ved å tilby attraktive (nok) gjenytelser, klarte altså Ingri:Dahl å finansiere sin 2012-kolleksjon 3D-briller. Utrolig morsomt å være med på, og nå venter jeg på produkter som vil gjøre kino-besøkene enda kulere framover.

Så kan vi spørre: hvor viktig vil crowdsourcing bli for entreprenører framover? Tekniske løsninger som Kickstarter er utviklet (se også MyGoodAct for et mer sosialt orientert prosjekt) som gjør det mulig og morsomt å delta, men er det nok til å kunne finansiere mange prosjekter? Eller store prosjekter? Eller vil det forbli en relativt liten kuriositet i en verden stadig fullere av sosiale nettløsninger for det ene og det andre. Andre trender, som at brukere/kunder deltar mer aktivt i utvikling av produkter enn før, og et stadig større fokus på entreprenørskap, kan kanskje konvergere og gi en større effekt samlet. Tiden vil vise, men morsomt er det.

Update 10.feb.2012: Apropos mitt spørsmål om det vil la seg gjøre å finansiere større prosjekter via crowdsourcing/crowdfunding: Dagbladet melder i dag om at spillutviklingsselskapet Double Fine har klart å samle inn 7,23 mill NOK på èn dag!

Hodne og Wang (Gr2) gjesteblogger om Granovetter’s “The Economic Sociology of Firms and Entrepreneurs”

Gjestebloggere denne uken er Siri Hodne og Lisa Wang, gruppe 2.

I teksten skrevet av Mark Granovetter (1995/2000) ; The Economic Sociology of Firms and Entrepreneurs, har flere tatt for seg kulturelle forskjeller i ulike handelsstrukturer.

Forskningen er basert på ulike lands tradisjoner og historie. Hvordan utviklingen kan reduseres på grunn av manglende kunnskap om innovasjon og teknologi er også vektlagt i artikkelen. Faktorer som økonomi og familieforhold spiller også inn.  

Det er store forskjeller når det kommer til handelsstrukturer i de asiatiske landene. Forholdet mellom kjøper og selger varier, og det er heller ikke alle som vet å utnytte sine ressurser og muligheter. Mangel på tillit utenfor familien svekker bedriftenes og entreprenørens potensialer.

Videre i artikkelen går Granovetter inn på immigrantene som entreprenører. Hvordan de ser behov og muligheter til utvikling. Har du tenkt på hvorfor mange storbyer har et område som blir kalt ”Chinatown”? Hvorfor du kan få tak i kinesiske matvarer på nesten hvert gatehjørne i Oslo? Eller har du tenkt på hvorfor alle byer har kinesiske restauranter? Dette spørsmål artikkelen svarer på.

Ut ifra artikkelen har vi sett på ulike forhold ved immigrasjon, og hvordan mennesker etablerer seg i nye omgivelser. Smågrupperinger, kalt Bangsa, er et kjent fenomen i disse tilfellene. Vi har også sett på den sosiale strukturen i forhold til oppstartfasen av en bedrift i ulike utviklingsland.

Hvorfor er det ofte slik at de som immigrerer til et nytt land, takler markedet bedre enn de allerede etablerte bedriftene?
Kom i forelesning torsdag 2.februar kl. 12.00!