Gjesteblogginnlegg: ”Creating New Market Space”

Artikkelen er skrevet av W. Chan Kim og Renèe Mauborgne og er publisert i Harvard Business review i 1999.

Mange bedrifter konkurrerer i dag med klørne ute noe som kan være ødeleggende både for dem selv og for konkurrentene. Dette foregår særlig når salget går treigt eller gror sakte. Mange ledere tenker i dag at det må innovasjon til for å få ting til å gå bedre, men vet rett og slett ikke hvor de skal begynne.

W. Chan Kim og Renèe Mauborgne forsket i nesten ti år på bedrifter som har skapt nettopp disse fundamentale og overlegne verdiene. De har sett på mønstre i måten disse bedriftene har skapt ny markedsplass og fått nytt liv i eksisterende markeder. Gjennom dette har de kommet fram til seks forskjellige strategiske tilnærminger:
- Substitutt produkt innen samme industri
- Strategiske grupper innen samme industri
- Skifte fokus fra kjøper til bruker
- Øke verdien ved å tilby bredere utvalg og service
- Den funksjonelle eller emosjonelle tiltrekningen fra kjøpers side
- Delta i å skape nødvendige trender over tid

Som et eksempel kan vi nevne det å se forbi ”den emosjonelle tiltrekningen fra kjøpers side”. Body Shop brukte denne strategien for å skape en ny markedsplass ved å gå i motsatt retning av hva konkurrentene gjorde. Få industrier er mer emosjonelt orientert enn kosmetikkbransjen, i den betydning at det visuelle og forpakningene har stor betydning. Ved å forenkle emballasjen kuttet Body Shop sine kostnadder betydelig. De vant kunder ved å spille på det naturlige og enkle, men med god kvalitet. Gjennom dette opplevde de det Rema 1000 påstår: ”Det enkle er ofte det beste”.

Vi kommer med flere utdypende eksempler til alle de andre strategiske tilnærmingene som W. Chan Kim og Renèe Mauborgne har forsket på og kommet frem til. Strategiene som nevnes utvider vår horisont, og gir oss som entreprenører fra BI nytt perspektiv som kan inspirere videre.

Møt opp og delta i diskusjonen torsdag 16. februar, klokka 12!

Gjestebloggere denne uken er Jonas Strømme Oshaug og Jennifer Ovesen fra 2. klasse entreprenørskap på BI Oslo.

Gjesteblogginnlegg: ”The Nature, Discovery, and Exploitation of Entrepreneurial Opportunities”

I forelesning torsdag 16. Februar skal vi gå igjennom artikkelen til Company og McMullen som handler om karakteren, oppdagelsen og utnyttelsen av entreprenørielle muligheter.

Artikkelen diskuterer forskjellige kilder som påvirker hvordan man oppdager og utnytter entreprenørielle muligheter slik at man kan introdusere et ny produkt eller en ny tjeneste. Her er det hovedsakelig tre forskjellige aspekter; (1) endring i data om materielle ressurser, (2) endring i tolkning, eller (3) endring i fortolker. På basis av disse tre aspektene har de indentifisert tre forskjellige tilnærmingen om hvordan aspektene henger sammen.

De tre forskjellige tilnærmingen har til sammenlikning 2 konstante og 1 variabel aspekt. For eksempel mener den økonomiske tilnærmingen at entreprenørielle muligheter identifiseres ved endring i data om materielle ressurser, mens tolkning og fortolker er konstant. Videre har vi kulturell kognitiv tilnærmingen. Her mener man at muligheter oppdages ved en endring i tolkningen, mens data og fortolker er lik. Til slutt har vi sosiopolitisk. Her mener man at fortolkeren av informasjon endres, mens data og tolkningen er konstant.

Hvordan disse faktorene spiller på hverandre for å skape en mulighet, og hvordan man kan lage en strategi for å oppdage og utnytte disse mulighetene, får dere vite på torsdag!

Skrevet av: Eskild, Truls, Caroline og Emilie!

Gjesteblogginnlegg: “Entrepreneurship an the theory of the firm” av Mark Casson

Mark Casson har i artikkelen ”entrepreneurship an the theory of the firm” beskrevet hvordan entreprenøren bør inkluderes i teorien om bedrifter.  Han påpeker at det er en ny faktor som bør tas med, ettersom den er stadig mer utbredt.

Det kommer frem en karakteristikk om entreprenøren og entreprenørens væremåte. Hvordan opptrer en entreprenør kontra en vanlig etablert bedrift i bestemte situasjoner? Dette er et spørsmål Casson har beskrevet.

Cassons hovedtemaer er utvikling av teori om entreprenørskap, entreprenøren som ”markedsoppfinner”, endringer og utvidelse av teorier, samt relasjoner til andre teorier.

Hvordan er situasjonen annerledes for en entreprenør, og hvordan kan vi inkludere entreprenøren i den eksisterende teorien? Hva er teorien om entreprenøren? Alle disse spørsmålene vil du få svar på i forelesningen!
Hanne Karin Johannessen og Pia Kilen Hermansen

Gjesteblogginnlegg: “DETERMINANTS OF SMALL FIRM SURVIVAL AND GROWTH” Robert Cressy (2006)

I forelesningen på Torsdag 9.2 vil dere få en oversikt over fordeler og ulemper ved å være en stor eller liten bedrift. Definisjonen av hva som er en liten bedrift er uklare. Det finnes mange varianter. Når det er sagt, finnes det ulike faktorer som er essensielle å være klar over når man er i en småbedrift.

Det å være i en organisasjon skaper muligheter for vekst og overlevelse, men også fiasko. Ulike avhandlinger som blant annet Gibrat´s lov, Jovanovic sin teori og EJ modellen vil bli diskutert. Her drøftes blant annet entreprenørens rolle som en viktig ressurs for bedriften eventuelle suksesser og fiaskoer. Man vil også se ytringer om at risiko og kapital er faktorer som kan være avgjørende for en bedrifts overlevelsesevne.

Spørsmål til dere: Har små bedrifter større sannsynlighet for å lykkes i forhold til store bedrifter? Kom i forelesningen torsdag kl. 12.00 og bli med på en spennende refleksjon rundt dette emnet.
MvhEmma Drageseth Refsnes, Pauline Solheim og Stian Sørhagen

Crowdsourcing: jeg har bidratt!

Jeg har bidratt med noen få dollar til Ingri:Dahl, firmaet som selger 3D-briller med bedre design enn de kjipe svarte du får utdelt gratis ved kino-inngangen. Dels ble jeg fascinert av to unge norske kvinner i LA med et morsomt prosjekt, og dels var jeg nysgjerrig på dette nye fenomenet vi kaller ‘crowdsourcing’. Ingri:Dahl trengte penger til å finansiere en ny kolleksjon briller. Første kolleksjon var markedsført (og kanskje solgt?), og for å drive firmaet videre var det tid for nye produkter. Dette kommer selvsagt ikke gratis. Jeg har fulgt selskapets karismatiske dialogmarkedsføring på Twitter en stund, og når de ropte ut at man nå kunne investere i bedriften via crowdsourcingsnettstedet Kickstarter, måtte jeg sjekke ut hvordan dette fungerte. I dette tilfellet – som i mange andre slike prosjekter – var gjenytelsen til investorene rett og slett et utvalg produkter. Dermed gikk jeg for den mengden dollar som ga meg de produktene jeg ønsket meg (bl.a.clip-ons for vanlige briller og noen par vanlige briller). Ingri:Dahl hentet altså egentlig inn forhåndssalg av produkter slik at de fikk kapital nok ($10.000) til å produsere kolleksjonen. Ved dette løste de en særdeles vanlig utfordring i entreprenørskap: at utgiftene har en stygg tendens til å komme før inntektene. Ved å skape entusiasme for prosjektet sitt og ved å tilby attraktive (nok) gjenytelser, klarte altså Ingri:Dahl å finansiere sin 2012-kolleksjon 3D-briller. Utrolig morsomt å være med på, og nå venter jeg på produkter som vil gjøre kino-besøkene enda kulere framover.

Så kan vi spørre: hvor viktig vil crowdsourcing bli for entreprenører framover? Tekniske løsninger som Kickstarter er utviklet (se også MyGoodAct for et mer sosialt orientert prosjekt) som gjør det mulig og morsomt å delta, men er det nok til å kunne finansiere mange prosjekter? Eller store prosjekter? Eller vil det forbli en relativt liten kuriositet i en verden stadig fullere av sosiale nettløsninger for det ene og det andre. Andre trender, som at brukere/kunder deltar mer aktivt i utvikling av produkter enn før, og et stadig større fokus på entreprenørskap, kan kanskje konvergere og gi en større effekt samlet. Tiden vil vise, men morsomt er det.

Update 10.feb.2012: Apropos mitt spørsmål om det vil la seg gjøre å finansiere større prosjekter via crowdsourcing/crowdfunding: Dagbladet melder i dag om at spillutviklingsselskapet Double Fine har klart å samle inn 7,23 mill NOK på èn dag!

Hodne og Wang (Gr2) gjesteblogger om Granovetter’s “The Economic Sociology of Firms and Entrepreneurs”

Gjestebloggere denne uken er Siri Hodne og Lisa Wang, gruppe 2.

I teksten skrevet av Mark Granovetter (1995/2000) ; The Economic Sociology of Firms and Entrepreneurs, har flere tatt for seg kulturelle forskjeller i ulike handelsstrukturer.

Forskningen er basert på ulike lands tradisjoner og historie. Hvordan utviklingen kan reduseres på grunn av manglende kunnskap om innovasjon og teknologi er også vektlagt i artikkelen. Faktorer som økonomi og familieforhold spiller også inn.  

Det er store forskjeller når det kommer til handelsstrukturer i de asiatiske landene. Forholdet mellom kjøper og selger varier, og det er heller ikke alle som vet å utnytte sine ressurser og muligheter. Mangel på tillit utenfor familien svekker bedriftenes og entreprenørens potensialer.

Videre i artikkelen går Granovetter inn på immigrantene som entreprenører. Hvordan de ser behov og muligheter til utvikling. Har du tenkt på hvorfor mange storbyer har et område som blir kalt ”Chinatown”? Hvorfor du kan få tak i kinesiske matvarer på nesten hvert gatehjørne i Oslo? Eller har du tenkt på hvorfor alle byer har kinesiske restauranter? Dette spørsmål artikkelen svarer på.

Ut ifra artikkelen har vi sett på ulike forhold ved immigrasjon, og hvordan mennesker etablerer seg i nye omgivelser. Smågrupperinger, kalt Bangsa, er et kjent fenomen i disse tilfellene. Vi har også sett på den sosiale strukturen i forhold til oppstartfasen av en bedrift i ulike utviklingsland.

Hvorfor er det ofte slik at de som immigrerer til et nytt land, takler markedet bedre enn de allerede etablerte bedriftene?
Kom i forelesning torsdag 2.februar kl. 12.00!

Hjelmås og Owren (Gr1) i forkant av forelesning torsd 2.feb 2012

Dedrick, Kraemer og Linden har skrevet en artikkelen: “Who profits from innovation in global value chains?: a study of the iPod and notebook PCs” publisert i “Industrial and corporate change, vol.19(1) 2009.
Gjestebloggere her er Daniel Hjelmås og Alexander Owren fra 2.kl.entreprenørskap på BI (som alle de andre gjestebloggerne dette semesteret):

Året er 2005. 13 oktober 2005. Steve Jobs er stressa. Om to timer skal han revolusjonere den teknologiske industrien. Hvertfall i følge han selv.
Det er duket for en ny pressekonferanse fra Apple. Hva kan vi forvente denne gangen? Det er ingen som vet, for Steve Jobs er han selv lik. Han holder alle kortene tett inntil brystet, samtidig som pressen vet at han har et ”ess i erme”.

Omtrent samtidig holder Michael Capellas en pressekonferanse om HP´s nye notebook…..

Innovasjon spiller en viktig rolle i teknologi-industrien. Men hvor stor innvirkning har innovasjon på profitten, og kan man måle avkastning på innovasjon i en stor organisasjon?

Vi har tatt for oss en artikkel hvor Apples IPod Video 30GB settes opp mot HPs Notebook nc6230. Gjennom en analyse av de to produktenes avkastning, vil vi prøve å peke ut forskjellene i HP og Apples organisasjonsstruktur og deres innovative løsninger ved lanseringen av de to nye produktene.

Selv om IPod og Notebook er to ulike produkter, er dette en analyse av to ulike type organisasjoner og deres profitt som resultat av innovasjon.

Forskjellene i de to organisasjonene førte til at Apple revolusjonerte en bransje med sin IPod, mens nesten ingen har hørt om HPs Notebook nc6230. Hva er årsaken(e)?
- Kom til forelesning torsdag kl 1200 og få svaret!

Aktivitet på vei opp (igjen)

Etter en høst med mye tilpasning til familieliv i California, ser jeg at jeg kom til kort når det gjelder bloggeambisjonene. Dette på tross av at jeg altså er i entreprenørskapets og teknologiutviklingens mekka (Bay Area/Silicon Valley, og jada, jeg vet at Boston-området også er supert, og at stadig mer skjer i Asia…). Jeg får innsikt i mye spennende, og har det fantastisk, men tiden har likevel ikke strukket til for blogging. (Men det kommer).

Nå er det tid for oppstart av kurset ‘Vekst, kriser og omstilling’ på bachelor i entreprenørskap på BI igjen, og min gode vikar, Tor Haugnes vil derfor sørge for at aktiviteten vil ta seg opp her på bloggen. Så får vi se om jeg også får opp blogge-frekvensen litt etter hvert.

Dyd å si nei – til forskning?

Stoltenberg vil gjøre det til en dyd å si nei og lover at det kommende statsbudsjettet blir stramt. Det bør ikke gjelde for det som teller i lengden; forskning og utvikling.

Les hele vårt innlegg på Nye Meninger her.

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Damvad og Oslo Economics har evaluert satsningen på “behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren”. Evalueringen er sendt ut på høring, og undertegnede har benyttet sjansen til å kommentere denne. Nedenfor gjengis hovedinnholdet i våre kommentarer til Nærings- og handelsdepartementet:

Vi er grunnleggende positive både til det arbeidet som er gjort gjennom satsningen og til hovedinnholdet i evalueringsrapporten. Vi mener det er svært viktig at det nå tas tydeligere tak i de store innovasjonsutfordringene som finnes i denne sektoren, og at styrket innovasjon i helsesektoren vil kunne ha store effekter: samfunnsøkonomisk, for pasientene, og for sektorens aktører. Det er god grunn til å jobbe for bedre utnytting av de ressurser og den kompetanse som finnes i sektoren. Det er videre behov for et langsiktig målrettet arbeid for å bedre samarbeid mellom ulike aktører, og derved øke innovasjonsevnen.

Likevel har vi funnet det riktig å påpeke noen aspekter vi mener det er grunn til å ta nøye hensyn til i det videre arbeidet, og som ikke har fått like mye fokus i evalueringsrapporten:

1. IKT vil fortsette å representere en av de største utfordringene i sektoren, og er samtidig noe av det som vil kunne gi størst positive effekter for andre vesentlige utfordringer (se nedenfor). IKT bør derfor sikres fortsatt fokus og gode vilkår for både forskningsdrevet og brukerdrevet innovasjon.
2. Kunnskapsutviklingen om innovasjon i sektoren må tilstrebe å kommet tett på praksis og de daglige utfordringene som bremser og hindrer innovasjon. Vi regner med at man er kjent med Bjørn Erik Mørks praksisbaserte doktorgradsstudie om organisering av innovasjon i helsesektoren (UiO, 2009), en grundig og internasjonalt publisert studie som bør inngå i kunnskapsgrunnlaget på dette området.
3. Etter hva vi kan se er særlig to grunnleggende utfordringer for innovasjon i mindre grad tatt hensyn til i satsningen og i evalueringen. Begge disse utfordringene er også påpekt i den svenske helsesektoren, blant annet i tenketanken Leading Healthcares rapport ”Hälsa per krona” (http://leadinghealthcare.se).
1. De organisatoriske og sektorielle grensesnittene bidrar i dag til å hindre innovasjon. Det vil ikke være nok å utvikle innovasjonskultur dersom man mangler måter å organisere samhandling mellom aktørene på, det være seg spesialist- og primærhelsetjenesten, bedrifter og FoU-aktører. Tilrettelegging for mer og bedre innovasjon bør derfor fokusere på håndtering av disse organisatoriske grensesnittene.
2. Finansieringssystemet i helsesektoren bør i større grad tilrettelegge for (1) samhandling på tvers av organisatoriske enheter, og (2) investeringer som har lengre tidshorisont enn det enkelte budsjettår. Uten insentiver og refusjonsordninger som premierer samhandling svekkes innovasjonskraften i sektoren.
4. Man kan med fordel prioritere enda tydeligere de største utfordringene man står ovenfor i helsesektoren. Slike prioriteringer bør gjerne løfte fram problemstillingene heller enn antatte mål og løsninger, slik at kreativitet og nytenkning kan få rom.
1. Vi antar at de største utfordringene i sektoren – i tillegg til kroniske sykdommer o.lign. som ble påpekt i evalueringsrapporten – ligger på det organisatoriske planet: pasient- og informasjonsflyt, logistikk, innkjøp, organisasjons- og profesjonsgrenser, refusjonsordninger, etc. Samhandling på tvers av grupper og organisasjoner vil kunne styrke innovasjonsarbeidet betraktelig, samt gi gunstige effekter for brukere og økonomi.
2. Det kan være en fare at satsninger fokuserer på mindre betydningsfulle områder fordi disse lar seg presentere på en mer spennende måte. Eksempelvis er det i mange settinger lettere å få interesse rundt nye produkter og teknologier, mens nye tjenesteformer eller nye organiseringsformer ikke er like spennende.

Vi mener det er behov for kritisk forskning på offentlig/privat samarbeid. Det er behov for ny forståelse av hvordan grensene mellom den offentlige helsetjenesten, private tjenestetilbydere og leverandørindustri kan håndteres mer produktivt. Det er slett ikke uproblematisk å svekke disse grensene i en norsk kontekst, men samtidig kan det være nødvendig på grunn av nivået på innovasjonsinvesteringene og/eller behovet for mer effektiv spredning av innovasjonen.