Open innovation

Dette semesterets siste student-gjestebloggere er Fredrik, Kristian, Christopher og Christoffer. Temaet er ‘åpen innovasjon’, et svært hett tema i innovasjonskretser for tiden. Enjoy.

En professor fra UC Berkley, Henry Chesbrough,  har skrevet en bok  “Open innovation, Researching a New Paradigm”,  der han viser til hvordan bedrifter kan, med en ny tankemåte,  tjene penger på å skaffe kunnskap fra innsiden og utsiden av selskapet. Han nevner også hvordan selskapene kan markedsføre seg både internt og eksternt i markedet.  Han definerer begrepet på denne måten:

“Open innovation is the use of purposive inflows and outflows of knowledge to accelerate internal innovation, and expand the markets for external use of innovation, respectively. [This paradigm] assumes that firms can and should use external ideas as well as internal ideas, and internal and external paths to market, as they look to advance their technology.”

Vi ser de store selskapene I verden benytter seg, mer og mer av denne typen innovasjon og ser klare eksempler på at åpen innovasjon er mer lønnsomt og mer effektivt enn kun lukket innovasjon. Store selskaper som Apple, IBM, Google etc. Dette er jo en veldig viktig problemstilling i den tiden vi er i, finanskrisen, hvor bedrifter må tenke mer innovativt og se på hva som er lønnsomt.

Bedriftene ser at det er lurt å tilpasse seg kundens behov og ønsker på en ny og mer åpen prosess, der kunden er med på å forme produkter og tjenester for selskapet. Det finnes selskaper globalt som bruker nettsteder som møteplass for åpen innovasjon, gjennom å utlyse problemstillinger som andre eksterne kunnskapsrike personer kan komme med løsninger/forslag på.

Vi har vært med på denne formen for åpen innovasjon gjennom caset til Telenor der vi hjalp dem med en problemstilling. Tror dere dette er formen for entreprenørskap og innovasjon, og har der eksempler på andre bedrifter i Norge som praktiserer dette? Eller er det bedrifter som kunne trengt akkurat denne formen for innovasjon?

Reklamer


Kategorier:innovasjon, markeder, produktutvikling, teknologi

13 svar

  1. Please let me know if you’re looking for a writer for your blog. You have some really good posts and I feel I would be a good asset. If you ever want to take some of the load off, I’d absolutely love to write some articles for your blog in exchange for a link back to mine. Please blast me an email if interested. Cheers!

  2. Chico está brabo pq é BROXA e os palestinos, se fossem como ele, não teriam tantos filhos.A questão é puramente psocglóiica, não tente escondê-la no campo político.VC é um BROXA, que não aguenta 5 minutos na cama. Tenho pena das mulheres judias, mas elas não vão largar seus maridos, afinal são todos ricos[]

  3. Et spennende aspekt ved open innovasjon er små foretaks mulighet til å spre sine innovasjoner gjennom større selskap. Det åpner jo også for muligheten til at kunnskapsbaserte bedrifter kan involvere seg i utvikling på tvers av selskapets grenser.

  4. Det er jo mye snakk om åpen innovasjon som en »nyhet» og de fleste eksemplene er forholdsvis nye bedrifer. Men produktutvikling har jo i all tid vært dominert av hva markedet har bruk for, ønsker, eller kan ledes til å ville ha. Input har kommet vi markedsundersøkelser og egne utviklings- og debatt møter. Samtidig som man bruker egen »ekspertise» så har man også kjøpt råd og kunnskap utenfra, altså åpen innovasjon.

    Toro supper bruker for eksempel åpen innovasjon ved at de henter råd og ideer utenifra. Det er vel ingen tvil om at de produkter som i dag er bestsellere for » Toro» har utgangspunkt i ønsker fra markedet og da ved tips fra enkeltpersoner. Det samme kan man si om »Fjordlands». Ideen om ferdig middag med tilbehør er sannsynligvis blitt til, ved en ide om at enslige mannfolk trenger noe enkelt og ferdig for å få en middag. Det kan jo da være tenktelig at dette ideen kommer utenfra, f.eks fra enslige mannfolk. Ser man på de store bedriftene, også statlige eide, så ser vi meget store forskjeller i tankemåte. Noen klarer å fornye seg selv, takket være åpenhet og villighet til å motta og oppfordre til utvikling og nye ideer, mens andre stopper enhver ide om endring og fornyelse, kanskje på grunn av ledere som oppfatter fornyelse og endringer som ett angrep på egen person. Altså prestisjetankegang. For at åpen innovasjon skal fungere er det derfor helt avhengig av at lederen i bedriften ikke føler seg truet av nye ideer.
    Idag er jo som regel ikke dette ett problem, da de fleste bedrifter er åpene for nye ideer, produkter eller forbedringer.

    Jeg leste for en stund siden en artikkel om ett dataprogram som ble brukt for å fremme åpen innovasjon innad i bedriften ( det var da snakk om bedrifter med 500 – 1000 ansatte.) Programme fungerte på det måte at nye ideer ble lagt ut, så kunne alle ansatte kommentere, komme med tilbakemeldinger og eventuelt egne ideer. Gode ideer og tilbakemeldinger ble premiert med f.eks en dag lønnet fri fra arbeid. Dette syntes jeg virket som en kjempe god idee, da alle ansatte får ett litt mer »personlig forhold» til bedriften ved at du blir hørt og kan komme med ideer uansett hvilke arbeidsoppgaver du har, samtidlig som ledelsen får input og gode ideer.

    • Et eksempel på et slikt software-selskap som du nevner i slutten av ditt innlegg Kristina er Induct Software. Et norsk selskap som har bygget sin forretningside på Chesbroughs ideer. De har forøvrig fått Chesbrough med i sitt ‘advisory board’.
      http://www.inductsoftware.com

      Litt vanskelig å vite helt hvordan man skal få denne tenkningen til å fungere best mulig i (og på tvers av) bedrifter, men Induct og mange andre jobber nå hardt for å fremme dette.

  5. 3M, og Google er noen gode eksempler og Twitter er 100% bygd på åpen innovasjon. 3M har hatt åpen innovasjon (innovasjon på tvers i selskapet), og Google bruker Pet projects aktivt for innovasjon. For en tid siden samlet jeg endel informasjon her https://sites.google.com/a/webstep.no/openinnovation/ om temaet.

  6. Et eksempel på en bedrift som kanskje kunne trengt litt åpen innovasjon er NSB. Tror ikke de hadde hatt vondt av litt kreativt input fra kunder eller samarbeid med nye partnere for å oppnå et bedre produkt.

    Noen radiostasjoner derimot, er flinke til å drive med åpen innovasjon, som f.eks. P3. De er hele tiden på jakt etter lytternes meninger og ønsker for å oppnå den sendingen som lytterne vil ha. I motsetning til andre kanaler som kjører sitt opplegg uten å ville la lytterne bidra.

    I det store og hele tror jeg at det helt klart kan komme mest positive effekter fra å benytte seg av åpen innovasjon. Hvis vi skulle pekt på noe negativt ville det kanskje vært at det er en viss fare for at produktet blir kopiert dersom man gir ut for mye informasjon til potensielle samarbeidspartnere.

  7. Et annet eksempel på noe som tydelig åpner for open innovation er under de ulike gruppene som dannes på LinkedIn. Her ser jeg både bedriftsledere, eiere og ansatte diskuterer om muligheter, trusler og nye ideer.

    Gruppen for norske nettbutikker er et eksempel på hvordan ledelsen i ulike nettbutikker kan finne de rette bedriftene man ønsker å skape et samarbeid med.

  8. Har ikke eksemper på bedrifter som trenger eller driver med det, men har et eksempel om en bedrift som ikke driver med den tanke på dems nyeste produk, nemlig Apple med sin iPad.

    Før var nok fremgangsmåten i større grad preget av at bedrifter lagde produkter og så var det opp til kundene om det ble en hit. Men i nyere tid kan man tildels vite om produkter slår an eller ikke fordi vi i dag har mye kontakt med kunder for å få hjelp til å utvikle produkter som de kan tenke seg. Med iPad var det der i mot ikke helt sånn. Liknene produkter finnes fra før, men har ikke helt slått gjennom og blitt stort. Det Apple prøver på er jo å «lage» et nytt marked eller ekspandere det nå hverende ebook markedet.

    Blir veldig spennende å se hvordan salget av iPad blir over tid. Istarten vil det sikkert bli solgt sykt mye fordi folk vil prøve ut og se hvordan den fungerer. Men det er først etter en stund at vi kan se hvordan de har klart å kapre det nye markedet:)

  9. Det blir stadig flere selskaper, spesielt innenfor tech, som benytter seg av open source muligheter. Linux er jo et operativsystem som har sverget til dette over lang tid. Red Hat er et annet selskap der man kan hente inn inputs fra brukere og kunder til å utbedre produktet gjennom egne forum på internett. Fordelen for selskapet er at man kan få inn verdifull informasjon gratis slik at produktet kan bli sikrere og bedre. Man har også en meget god dialog med kunders behov og eventuelle feil som kan tettes raskt. Android som er googles mobiloplattform har også besluttet seg for å bruke open source. Man kan utbedre produktet lage applications osv. Dette kan jo benyttes på flere områder, men innenfor tech er dette meget hot om dagen.

  10. Internet gör det ju möjligt att enkelt och billigt få input från omvärlden, åtminstone de som är alerta nog att orka delta. Låt säga att man sitter som produktutvecklare eller marknadschef och letar efter en smart lösning på ett aktuellt problem. Man startar ett diskussionsforum och engagerar kunder, samarbetspartners osv – helt plötsligt har man fått en rad nya idéer som går att implementera i sina strategier. Helt gratis!

    Såg av en slump en beta-version av en hemsida som förmedlar problemlösningscase till allmänheten. Finner du en lösning får du en slant som tack för hjälpen. Kanske är ett hett tips på sommarjobb? :) Som sagt bara en beta, men tanken är ju skitkul: https://www.hypios.com/problems

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: