Hvorfor studere entreprenørskap og innovasjon?

Elin Ørjasæther mener og synser i E24 i dag. Hennes hovedpoeng synes å være å problematisere (1) hvor mange høyt utdannede mennesker vi trenger i Norge framover, og (2) hvilke studier som er «matnyttige». Dette er faktisk ganske interessant. Men så kommer problemet: hun anklager en rekke fag, deriblant pedagogikk og entreprenørskap, for å være «synsefag». Dette viser en ignorant holdning til hva disse fagene inneholder og hvordan de praktiseres. Dermed slår hun også ihjel sitt eget poeng. Hun synser og mener på en kunnskapsløs måte om andres synsing og mening. Jeg er svært åpen for kritikk, men synes den skal ta utgangspunkt i realiteter heller enn konstruksjoner. Derfor dette forsvaret for innovasjons- og entreprenørskapsutdanning (i alle fall slik dette praktiseres på BI).

(OPPDATERING 17/8-2010: I en konstruktiv utveksling på Twitter i helgen nyanserer Ørjasæther sitt utspill og beklager at det ble oppfattet slik. Det setter jeg stor pris på. Følg henne på Twitter: @orjas , og gjerne undertegnede også: @2mash)

1) Entreprenørskap kan læres. Myten om at gründere er «født sånn» blir ikke sann av at mange tror på den. Det finnes nok indikasjoner på at noen har genetiske disposisjoner for å velge å bli en entreprenør. Men dette betyr ikke at de nødvendigvis (1) blir gründer, eller (2) at de lykkes dersom de gjør det. Det er også sånn (iflg.prof.Scott Shane) at et flertall av alle entreprenører har høyere utdanning (tall fra USA), og at denne er viktig for deres arbeid.

2) Våre programmer i innovasjon og entreprenørskap er veldig mye mer (og annet) enn begrepsmassasje og refleksjon. De handler rett og slett om økonomi, ledelse og administrasjon i en spesifikk type bedrifter og prosjekter: utvikling av ny virksomhet. Dette innebærer relativt store forskjeller fra det man lærer i tradisjonelle bedriftsøkonomiske fag. I USA har man hatt svært gode slike utdanninger i årtier, og f.eks. et stort flertall av de som studerer til en MBA ved prestisjetunge Haas School of Business (UC Berkeley) sier at Haas’ gode rykte på entreprenørskap er viktigste årsak til at de kommer til Haas. Vi holder oss godt orientert om hvordan de aller beste driver slik utdanning både i USA og Europa, og kan på mange områder matche dette. Jeg mener at vi egentlig trenger mer refleksjon i disse fagene, fordi en gründers evne til å lære raskt (blant annet ved å stille kritiske spørsmål), og utnytte knappe ressurser (kreativitet) er avgjørende for suksess.

3) Et av de største problemene ifht entreprenørskap i Norge er ikke at det startes for få bedrifter, men at for mange av dem dør (for tidlig). Teknologer og andre kunnskapsrike menneskers manglende kompetanse innen kommersialisering er en viktig årsak til dette. Idéene og kunnskapen (om teknologien, tjenesten, eller annet) kan godt være til stede, mens forståelsen for hvordan utvikle bedrifter og markeder fører til at man møter veggen.

4) En god del nystartede bedrifter og prosjekter vil likevel vise seg å ikke ha livets rett. Da er en solid økonomisk-administrativ utdanning (som våre innovasjons- og entreprenørskapsprogrammer er) enda viktigere. Da kan man legge ned bedriften på en ryddigere måte og slippe å knekke ryggen i prosessen. Da blir det også lettere å prøve på nytt fordi partnere forstår at det fortsatt finnes grunnlag for tillit til gründeren.

5) Som med alle andre fag på en handelshøyskole kan innovasjon og entreprenørskap tilnærmes fra en rekke forskjellige vinklinger, og det foregår utstrakt utveksling av innsikt mellom forskere fra både mikroøkonomi, makroøkonomi, geografi, sosiologi, historie, psykologi, jus og design – for å nevne noen. De fleste av disse perspektivene kan man også finne anvendt på forskjellige måter i våre kurs.

6) Ørjasæther har helt rett i at praksiselementet er svært viktig i denne typen fag, og det er da også noe vi jobber meget seriøst med. Våre studenter får mange gode muligheter til praksis og til å jobbe tett på praksis med sine akademiske oppgaver, og dette er noe vi jobber kontinuerlig for å videreutvikle. Internship-ordninger, egne praktiske prosjekter, og analyser på oppdrag fra reelle bedrifter er noen få eksempler på virkemidler vi har tatt i bruk. Men en akademisk utdanning har noen rammer vi må forholde oss til på godt og vondt, og vi kan være enige om at praksis-elementene kan løftes bedre fram. Det kreves i en slik sammenheng altså at studentene må oppøve kritisk sans og evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger. Men det er vel irrelevant for en bedriftsleder?

Advertisements


Kategorier:entreprenørskap, innovasjon, utdanning

4 svar

Tilbaketråkk

  1. Takk for at du bidrar til debatt! – Samarbeid for arbeid
  2. 2010 in review | Entreprenørskapsbloggen
  3. Hvorfor studere entreprenørskap og innovasjon? | Entreprenørskapsbloggen
  4. Entreprenører: de kreative i økonomien « Entreprenørskapsbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: