Hvorfor studere entreprenørskap og innovasjon?

Mars og april er en tid for viktige valg for mange unge mennesker. Utdanning skal åpne dørene til spennende jobbmuligheter og utvikling av ferdigheter man skal ha nytte av resten av livet. Dette føler jeg at vi virkelig har tatt på alvor når vi har utviklet våre bachelor– og masterprogrammer i innovasjon og entreprenørskap på BI. Studenter som ønsker å starte sin egen bedrift eller som ønsker å jobbe sammen med andre om å fornye etablerte bedrifter vil få et solid grunnlag gjennom en slik utdanning.

Vi ser nå hvordan disse fagene blir nevnt av stadig flere bedriftsledere og politikere når de skal beskrive hva vi trenger mer av i Norge i framtiden.

«Entreprenørskap og etablering av ny virksomhet er avgjørende for at Norge skal utvikles til et av verdens mest innovative land. Et konkurransedyktig næringsliv må gjenskapes hele tiden. Fornying og kontinuerlig omstilling er en forutsetning for at vi skal kunne øke verdiskapingen og opprettholde vår velferd i fremtiden» (nærings- og handelsminister Trond Giske)

Vi ser også at stadig flere høyskoler og universiteter tilbyr utdanning innen disse fagområdene. Det er bra for norsk næringsliv. Samtidig er jeg helt trygg på at BI har en svært viktig rolle framoer; vi ser at vår tyngde innen ledelse og kommersialisering er mangelvare i mange gründermiljøer. Vi har også kommet ganske langt i å gi studentene praktiske erfaringer gjennom studiet.

Nedenfor tillater jeg meg å gjenta hoveddelene fra en tidligere bloggpost som forklarer hvorfor en utdanning i innovasjon og entreprenørskap er så viktig:

1) Entreprenørskap kan læres. Myten om at gründere er “født sånn” blir ikke sann av at mange tror på den. Det finnes nok indikasjoner på at noen har genetiske disposisjoner for å velge å bli en entreprenør. Men dette betyr ikke at de nødvendigvis (1) blir gründer, eller (2) at de lykkes dersom de gjør det. Det er også sånn (iflg.prof.Scott Shane) at et flertall av alle entreprenører har høyere utdanning (tall fra USA), og at denne er viktig for deres arbeid.

2) Våre programmer i innovasjon og entreprenørskap er veldig mye mer (og annet) enn begrepsmassasje og refleksjon. De handler rett og slett om økonomi, ledelse og administrasjon i en spesiell type bedrifter og prosjekter: utvikling av ny virksomhet. Dette innebærer relativt store forskjeller fra det man lærer i tradisjonelle bedriftsøkonomiske fag. I USA har man hatt svært gode slike utdanninger i årtier (Harvard, Stanford, Colombia, Babson, etc), og et stort flertall av de som studerer til en MBA ved prestisjetunge Haas School of Business (UC Berkeley) sier at Haas’ gode rykte på entreprenørskap er viktigste årsak til at de kommer til Haas. Vi holder oss godt orientert om hvordan de aller beste driver slik utdanning både i USA og Europa, og kan på mange områder matche dette.

3) Et av de største problemene ifht entreprenørskap i Norge er ikke at det startes for få bedrifter, men at for mange av dem dør (for tidlig). Teknologer og andre kunnskapsrike menneskers manglende kompetanse innen kommersialisering er en viktig årsak til dette. Idéene og kunnskapen (om teknologien, tjenesten, eller annet) kan godt være til stede, mens forståelsen for hvordan utvikle bedrifter og markeder fører til at man møter veggen.

4) Entreprenører som har forsøkt å starte noe tidligere, øker sjansene for å lykkes neste gang. En god del nystartede bedrifter og prosjekter vil likevel vise seg å ikke ha livets rett. Da er en solid økonomisk-administrativ utdanning (som våre innovasjons- og entreprenørskapsprogrammer er) enda viktigere. Da kan man legge ned bedriften på en ryddigere måte og slippe å knekke ryggen i prosessen. Da blir det også lettere å prøve på nytt fordi partnere forstår at det fortsatt finnes grunnlag for tillit til gründeren.

5) Som med alle andre fag på en handelshøyskole kan innovasjon og entreprenørskap tilnærmes fra en rekke forskjellige vinklinger, for eksempel økonomi, geografi, sosiologi, historie, psykologi, jus og design – for å nevne noen. De fleste av disse perspektivene kan man også finne anvendt på forskjellige måter i våre kurs.

6) Praksis er svært viktig i denne typen fag, og det er da også noe vi jobber meget seriøst med. Akkurat nå jobber mine studenter med å løse utfordringer for 18 spennende oppstartsbedrifter. Våre studenter får mange gode muligheter til praksis og til å jobbe tett på praksis med sine akademiske oppgaver, og dette er noe vi jobber kontinuerlig for å videreutvikle. Internship-ordninger, egne praktiske prosjekter, og analyser på oppdrag fra reelle bedrifter er noen få eksempler på virkemidler vi har tatt i bruk.

Reklamer


Kategorier:diverse, entreprenørskap, innovasjon, utdanning

14 svar

  1. Folk er nysgjerrige på hva jeg studerer og spør ofte om jeg bygger broer, svære bygninger osv. Syntes det er morsomt at spesielt eldre mennesker tror BI utdanner
    » bygg-entpreprenører». Men nok om det.
    Å studere innovasjon og entreprenørskap, gir utrolig mange muligheter videre. Men jeg er veldig enig med Line, det er hva du gjør det til selv. Hvis man tror at det er læreren som lærer deg til å bli en god entreprenør, da har man misforstått. Han hjelper oss gjennom prosessen. Mye av den personlige læring skurven er hva man også gjør utenom skoletiden. Enkelte medstudenter har sterke meninger om hva de ikke liker med våres linje vi går på, at de ikke lærer det de er ute etter. Da kan man stille spørsmålet, men hva gjør du utenom å sitte på de 3 timene med entreprenørskap på skolen? Svaret blir som regel da veldig kort. Jo mer nysgjerrig man er, jo mer lærer man.
    Hoholm, jeg savner et tilbud der oss studenter kan bli utplassert i en bedrift. Jeg ville fått mer ut av det enn å reist på internship. Hadde vært fantastisk om man kunne valgt mellom studere i utlandet et semester 3. året, eller å være utplassert i en bedrift. Da får man et tilbud for både de akademiske og praktiske studentene dine

    Den prosessen vi har vært igjennom siden vi begynte på studiet, vises nå frem når vi skal hjelpe andre bedrifter med deres problemstillinger. Utrolig gøy å se at bedriftene viser tillit og lytter til oss. Det viser bare at samfunnet trenger personer som oss, og sånn vil det alltid bli.

    • Ja, koblingen til byggebransjen sitter litt i fortsatt, men dette endrer seg raskt. «Alle» snakker nå om entreprenørskap i politikk og næringsliv, og det vil ganske sikkert bli en del av folks dagligtale i løpet av kort tid. Selv om danskene har laget sitt eget flotte navn på dette («iverksetteri»), har vi valgt å beholde det som tross alt er navnet på et veletablert fagfelt på handelshøyskoler verden over.

      Når det gjelder internship, så er det nettopp hva du spør etter: utplassering i bedrift. Løp og søk!

  2. Entreprenørskap er hva du gjør det til selv! Slik er det i virkeligheten, og slik er det på studiet vårt. Jo mer du jobber og jo mer målrettet du er, desto mer vil du få ut av å studere entreprenørskap. På late dager får jeg lite ut av studiet, men på produktive dager kan man lære og «oppdage» utrolig mye spennende! Entreprenørskap er alltid en prosess som krever hard arbeid for å nå målet, på studiet finner man ut av om man klarer å tilpasse seg denne arbeidsmetoden. Det er også gøy å se hvor fantastisk flike folk er blitt til å presentere case og oppgaver!

  3. Om du har tenkt å starte for deg selv så er entreprenørskapsstudiet noe for deg, aftenposten skriver i dag at 7 / 10 bedrifter er borte etter 5 års drift. Jeg er sikker på at med en bachelor i Entreprenørskap i ryggen så er sjansene dine for å lykkes atskillig høyere.

    Les mer om disse tallene på: http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4074415.ece

  4. Jeg har hørt noen rykter om at BI skal legge ned entreprenørskapslinjen, er det sant eller bare rykter?

    Som student er jeg litt usikker om hva jeg føler for linjen, det er vel ikke kanskje helt hva jeg trudde det skulle være men der igjen vet jeg heller ikke hva som skal til for at jeg tenker at dette var skikkelig bra! Dere må misfrostå meg rett, jeg har tatt med meg nye nyttig når det kommer til markedsføring, budsjettering og regnskap men som entreprenør har jeg ikke utviklet meg noe særlig.

    Praksisen vi driver med er veldig morsomt hvis du finner et «case» man synes er veldig morro å jobbe med. Men når det kommer til vårt case der vi står med et veldig bra produkt og en fyr som ikke vet overhodet hvordan han skal gå fram gir det meg lite.

    Jeg trur det hadde hvert litt mere lærerikt for meg å jobbe med en bedrift/person som hadde noen klare mål som skulle nås og kanskje ønsket at vi skulle angripe en problemstilling annerledes enn hva de gjør. Men derigjen må jeg også angripe denne argumentasjonen litt, for man kan jo ikke helt vite i alle casene hvordan de ligger ann for det er jo veldig forskjellig i hvilken fase man er i. Så det kan være tilfelle at det er en annen gruppe som har en slik oppgave jeg «ønsker» å løse.

    Jeg trur intership løsningen er veldig positivt og jeg ser virkelig fram til det tredje året. For det er som du sier Thomas, at det er ikke alle som sitter med ideer på rad og rekke.

    mvh
    Patrick Hansen

    • Hehe, nei så langt jeg vet er det ingen fare for at linja legges ned. Det ville ikke vært et særlig smart trekk. Søkningen til studiet øker jevnt og trutt, og aldri før har entreprenørskap vært så høyt på agendaen i det norske samfunnet som nå. Dette trenger vi mer av, ikke mindre.

      Bra at du reflekterer over hvordan du opplever studiesituasjonen, og hvordan du ønsker å jobbe framover. Min refleksjon er at dersom både målene og veien dit hadde vært helt klare, så hadde case-bedriften din hatt lite med entreprenørskap å gjøre. At gründere takler denne grunnleggende usikkerheten på ulike måter er nettopp noe av det vi trenger å utforske mer.

      • Ja, jeg er sikkert på dette linje er ikke legger ned, hverfall ikke 2011-2012, fordi to vennene av meg har søkte dette linje som prioritere valg pga jeg anbefales!

        Fordi jeg er veldig fornøyd med entreprenørskal linje, siden byttet fra Økonimi og administrasjon hit, føler meg har lærte meg vledig mye anneredels ting, siden jeg holder på med atarte med egen bedriften nå, så jeg har lært mest om hvordan redusere risiko, hvordan gjøre en bra forretningsplan, buskjett… men når jeg driver med etablering med bedriften, det er forsatt mange ting som jeg ikke vet om, og mange regler og hvem skal jeg kontakt med, og hva ha jeg mangler igjen… og siden vi er forsatt student, så når vi starte er sikkert veldig liten bedrift, og på forelesning har vi hørte mange om apple, Telenor.. Sånne veldig stor firma, så det er mye forkjellige enn startfasen selskap. Og selv om vi har student bedrift, men det er maneg steder er anneledes enn AS eller enkeltmannsforetak. Sånne praktisk har jeg ikke lært så mye på forelesning, og jeg vet ikke helt hvordan bedriften min går etter hvert, og jeg vet ikke hva slags jobb kan man få når vi fullført med dette her, hvis mann vil ikke start med egen bedriften ende. Men er forsatt veldig fornøyd med fagene, synes de er veldig spennede, og har lært mye teori, som jeg kan brukes sikkert etterhvert for bedriften min.

  5. For meg så har det vært veldig riktig å studere entreprenørskap. Jeg har fått stor uttelling av forskjellige kurs på BI. Jeg er faktisk usikker på om jeg hadde «giddet» å studere et annet fag når jeg vet at jeg kommer til å starte for meg selv. Det er veldig befriende å kunne jobbe med egen bedrift i forskjellige kurs!

    Likevel så er det forbedringspotensiale hos BI. Internship høsten 2011 for 3. året er en glimrende tanke, men for meg upassende. Jeg ønsker å jobbe med egen bedrift, ikke dilte rundt etter instrukser fra andre. En oppstartsbedrift har ikke de samme utfordringer som en bedrift i driftfasen.

    Nå har jeg så mye å gjøre og det bare ramler inn nye oppgaver. Det er en risikosport å vedde på om jeg kommer til å ta det siste året i Entreprenørskap eller ikke, med internship i egen bedrift, eller lignende løsninger, ville oddsen betydelig falle.

    Mvh Jonas

    • Jepp, vi er klar over at det er risikosport å ha sånne som deg på studiet, men det er en risikosport vi svært gjerne tar! Det er et særpreg med entreprenørskapsstudiet at vi har en en del utålmodige studenter som allerede har ett eller begge beina ute i praksis allerede.

      Jeg har forståelse for at internship-ordningen ikke passer så veldig godt for deg. Likevel tror jeg ordningen vil passe glimrende for en del av dine med-studenter som ikke har egne prosjekter klare på rekke og rad. Om vi sammenligner med gründerskolen og andre tilsvarende løsninger, så er situasjonen den samme: man jobber i andres bedrift og lærer veldig mye av det.

      Dersom det finnes andre entreprenørskapsutdanninger som har laget gode internship-lignende løsninger relatert til egen bedrift så vil det kunne gi konstruktive innspill til de som jobber med internships hos oss.

      • Bra svar. Jeg skal faktisk undersøke litt det der, ser at det kan være ett problem å få noen klare mål med internships i egne bedrifter og da hvilke grunnlag man skal bedømme presentasjonene til gründerne. Jeg er på saken!

  6. Det er ingen tvil om at innovasjon og entreprenørskap er ekstremt i vinden i dag og det vil det være i mange år fremover. Selvfølgelig har innovasjon og entreprenørskap alltid vært og vil være viktig, men de siste årene har det for alvor blitt satt på dagsorden.

    Vi ser jo en ekstrem konkurranse og evnen til å fornye seg og tenkte annerledes er viktigere enn noen gang før for mange bransjer.

    Jeg tror at mange utdannede entreprenører vil komme inn i «nye» stillinger i mange selskaper og jobbe rent med innovasjon og nytenkning for selskapet. Stillinger som enda i dag ikke eksisterer tror jeg vil dannes fordi man ser nødvendigheten om å ligge foran hele veien.

    Ta Wasa f.eks. De har solgt knekkebrød i snart 100år. En pakke knekkebrød med ca 15-20 knekkebrød for skarve 20kr + -.
    Så kommer en utvikler på ideen med wasa sandwich i samsvar med alt fokuset på sunnhet. To knekkebrød med litt smøre pålegg i midten for nesten samme prisen (på Deli de Luca, 7/11 osv), og vips fikk de en fortjenesete de bare kunne drømt om.

    • Apropos Wasa og innovativt, de kjørte vel et stunt hvor de tok 100 000 kr fra markedsføringsbudsjettet og puttet 100 tusenlapper i random wasa-pakker. De fikk masse medieomtale og word-of-mouth markedsføring, og synlighet og omtale langt over det 100 000 kr i markedsføring normalt ville gitt.

      • Mener å huske at de gikk til et mediebyrå med 200 000,- og spurte hvordan de best kunne markedsføre dem. Byrået tok vel halvparten i honorar og puttet resten i knekkebrødpakkene :p

Tilbaketråkk

  1. Entreprenører: de kreative i økonomien « Entreprenørskapsbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: