Entrepreneurship as economics with imagination

I dette semesterets serie gjestebloggposter har vi vært innom professor Sarasvathys forskning flere ganger, denne gangen skrevet av Pia og Janne. Sarasvathy representerer det vi kan kalle en ‘ny retning’ innen entreprenørskapsforskningen, som vektlegger forståelse av praksis, læring og prosess. Hennes stadig voksende forskningsmiljø er å finne på www.effectuation.org

– – –

I denne artikkelen tar Sarasvathy et oppgjør med den teori som nå eksisterer rundt synet på entreprenørskap som noe som kun kan ende i suksess eller failure. Hun mener at det er mer nyansert enn dette og at entreprenørskap blir kunsten å overleve feil og å kumulere suksesser over tid. Det kommer også tydelig frem at Sarasvathy mener at læring kommer gjennom praktisk erfaring fremfor teori.

I artikkelen beskrives tre sett av konsepter i den entreprenørielle økonomi:

  1. Konseptualiseringen av suksess/failure som en 0-1 variabel er erstattet med en større forestilling om den entreprenørielle prosessen som en kontinuerlig strøm av suksesser og fiaskoer.
  2. Tanken om at entreprenøren er tydelig koblet fra forestillingen om firmaet (altså de to ses på som forskjellige faktorer). Dette gjør oss i stand til å løse opp begrepet ”suksess-entreprenør”, samtidig som vi kan snakke om suksesser og fiaskoer i bedrifter på en meningsfull måte.
  3. Aspirasjoner får bryte gjennom den økonomiske ”ny-klassisistiske” overflaten slik at ny teori om prosesser innen entreprenørskap kan utvikles.

Hvorfor teorien forklare ”suksess-entreprenøren” kontra ”failure-entreprenøren”, og hvorfor teorien ha suksessfaktorer. Påstanden i dette essayet er altså at entreprenører ikke kan mislykkes – det er det bedrifter som gjør.

Sarasvathy mener at å se markedet som individer som utvikler seg i forskjellige retninger vil hjelpe oss til å få en bedre forståelse av hvorfor alle typer entreprenører kan ha suksess. Da vil vi heller kunne fokusere på hvordan å bygge en suksessfull bedrift, spørre ”hvilke idéer bør du følge?” og ”hvilke kvaliteter ved deg kan hjelpe å foreta de riktige valg?”.

”Both the optimist and the pessimist contribute to successful invention. The optimist invents the airplane; the pessimist, the parachute”.

Reklamer


Kategorier:entreprenørskap, læring og omstilling

5 svar

  1. I Norge blir det ofte fokusert mye på det negative med å mislykkes istedenfor det positive. I f.eks i USA er det mer vanlig at investorer og andre interesserte ser på en konkurs som positiv erfaring for entreprenøren og er kanskje mer villig til å invistere nettopp på grunn av den erfaringen. I Norge er vi mer forsiktige, vi ønsker ikke satse for mye når vi starter og syns det er veldig negativt om noen går konkurs.

    Angående praktisk erfaring som en bedre læremåte så er jeg helt enig. De tingene jeg har lært mest av på entreprenørskapsstudiet er de praktiske. Da blandt annet å øve på å pitche foran klassen og å starte studentbedrift. Jeg kunne faktisk tenkt meg litt mer praktiske oppgaver og caser på studiet.

    • Er helt enig i at det har vært et stort læringsutbytte av det praktiske vi har vært igjennom i timene. Ord på papir og læring uten praksis har en begrensning og det er ofte først når man ser ting i praksis en virkelig ser sammenhenger og får den virkelig nyttige forståelsen av det man lærer. Det praktiske tvinger oss også inn i en situasjon tettere knyttet til den virkelige verden i bransjen og vi er nødt for å omsette kunnskap til praksis for å kunne levere. Akkurat som en må om man skal oppnå noe i yrkeslivet. «Go Go Go, prosjektoppgaver»!!!

  2. Det med at Sarasvathy mener at man på mye bedre måte kan lære entreprenørskap gjennom praktisk erfaring syns jeg er et godt poeng. Det er jo ofte helt forskjellig å sitte på skolebenken å høre om hva andre har gjort når de har starta bedrifter enn å faktisk gjøre alt selv! Det at vi på Entreprenørskap må starte studentbedrift i 2.klasse har hvertfall jeg fått et veldig stort læringsutbytte av, isteden for å bare lese om det i skolebøker!

    Og i forhold til at en entreprenør ikke kan feile, går det kanskje mer på at erfaringene man sitter igjen med etter å ha feila er såpass verdifulle at det veier opp for at bedriften ikke ble en suksess?

    • Det er kanskje noe med det at man får nye sjanser til å være suksessfull selv om man feiler første gang, og at man på den måten ikke blir helt mislykket. Det er jo ikke slik at hvis man ikke klarer å holde sin bedrift flytende så får man aldri sjansen igjen til å være en entreprenør. Kan vel heller se på det som at det er metoden som mislyktes og ikke entreprenøren?

  3. Å påstå at entreprenøren ikke kan misslykkes er vel litt drøyt. Jeg tør mener at to forskjellige entreprenører har forskjellige forutsetninger for å lykkes med samme selskap, og at selskapets suksess avhenger stort av entreprenøren. Når det er sagt er det klart at noen selskaper av naturlige grunner ikke har livets rett, og at det ikke nødvendigvis er entreprenørens som har skyld.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: