Gode forskningsfunn som utfordrer etablerte sannheter

Sandberg og Alvesson (2011) diskuterer i en fersk artikkel to tilnærminger til gode forskningsspørsmål. I en tid hvor forskere i stadig større grad blir vurdert ut fra antall publiserte artikler i gode tidsskrifter, synes tendensen å være at forskningen også blir mer og mer konform. Ved å begrunne betydningen av forskningsspørsmål og -funn i «gap», altså relativt spisse spørsmål som ikke er tilstrekkelig utforsket innenfor et forskningsfelt kan man bidra til å komplettere en teori, eller utfylle innsikten om et fenomen. Men man bekrefter også mainstream. Alternativt til å lete etter gap, kan man problematisere; er det virkelig på denne måten vi skal forstå dette fenomenet, eller bygger man på feil premisser? Mye interessant innsikt har kommet fra denne typen forskning, men Sandberg og Alvesson konstaterer at slik forskning blir stadig sjeldnere (de har sett på organisasjonsforskningen, men det er liten grunn til å være mer optimistisk på vegne av annen forskning).

La meg nevne noen få eksempler på problematiserende forskning innenfor entreprenørskap som har bidratt med interessante og utfordrende spørsmål og funn de senere år:

Hvide og Møen (2010) finner at lønnsomheten flater ut for de 10% rikeste entreprenørene. I motsetning til hva man skulle forvente ut fra økonomisk teorie er det altså slik at dersom man har for mye egenkapital så går dette ut over bedriftens ytelse. Kanskje er det fordi evolusjonen lettere plukker vekk de svake entreprenørene dersom de er fattige, eller kanskje er det fordi fattige entreprenører må være mer kreative og effektive. Sistnevnte alternativ kjennetegner i alle fall mange suksessfulle entreprenører. (Se her for Aftenpostens sak om denne artikkelen, inkludert mine kommentarer.)

Spinosa, Flores og Dreyfus (1997) tar utgangspunkt i filosofen Heidegger for å utvikle sin teori om entreprenørskap. De kritiserer tradisjonelle entreprenørskapsmodeller, og hevder at gode entreprenører kjennetegnes av et ønske om å forandre verden, en insisterende nysgjerrighet på problemer/frustrasjoner, og av evne til å skape visjoner og nyskapende løsninger gjennom interaksjon med andre mennesker. (Anbefales!)

Sarasvathy (2004) har gjennomført meget interessante studier av hva som kjennetegner dyktige entreprenørers arbeidsmåte. Ved å utfordre tidligere forsknings fokus på hva som skiller entreprenører fra ikke-entreprenører, foreslår hun at man heller får grep om hva som kjennetegner ulike entreprenører fra hverandre. Blant annet viser hun hvordan gode entreprenører typisk tar utgangspunkt i en ‘effectuation’-logikk heller enn en ‘causation’-logikk. Altså, at vellykkede gründere ofte ikke starter med en klar idè om store mål som de deretter jobber for å realisere (causation), men heller starter med å utforske hva de har, og finner gradvis ut hva slags virksomhet de kan bygge fra dette (effectuation). Se Sarasvathys webside her.

Reklamer


Kategorier:entreprenørskap, forskning, innovasjon

3 svar

  1. Håvard: takk selv, for besøket!
    Robert: jepp, ingen tvil om hva hun holder på med :)

  2. Hehe, Sarasvathys nettside heter «Effectuation.org», surprise :-)

  3. Takk for interessante gode eksempler på forskningsfunn innen entreprenørskap!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: