Hodne og Wang (Gr2) gjesteblogger om Granovetter’s “The Economic Sociology of Firms and Entrepreneurs”

Gjestebloggere denne uken er Siri Hodne og Lisa Wang, gruppe 2.

I teksten skrevet av Mark Granovetter (1995/2000) ; The Economic Sociology of Firms and Entrepreneurs, har flere tatt for seg kulturelle forskjeller i ulike handelsstrukturer.

Forskningen er basert på ulike lands tradisjoner og historie. Hvordan utviklingen kan reduseres på grunn av manglende kunnskap om innovasjon og teknologi er også vektlagt i artikkelen. Faktorer som økonomi og familieforhold spiller også inn.  

Det er store forskjeller når det kommer til handelsstrukturer i de asiatiske landene. Forholdet mellom kjøper og selger varier, og det er heller ikke alle som vet å utnytte sine ressurser og muligheter. Mangel på tillit utenfor familien svekker bedriftenes og entreprenørens potensialer.

Videre i artikkelen går Granovetter inn på immigrantene som entreprenører. Hvordan de ser behov og muligheter til utvikling. Har du tenkt på hvorfor mange storbyer har et område som blir kalt ”Chinatown”? Hvorfor du kan få tak i kinesiske matvarer på nesten hvert gatehjørne i Oslo? Eller har du tenkt på hvorfor alle byer har kinesiske restauranter? Dette spørsmål artikkelen svarer på.

Ut ifra artikkelen har vi sett på ulike forhold ved immigrasjon, og hvordan mennesker etablerer seg i nye omgivelser. Smågrupperinger, kalt Bangsa, er et kjent fenomen i disse tilfellene. Vi har også sett på den sosiale strukturen i forhold til oppstartfasen av en bedrift i ulike utviklingsland.

Hvorfor er det ofte slik at de som immigrerer til et nytt land, takler markedet bedre enn de allerede etablerte bedriftene?
Kom i forelesning torsdag 2.februar kl. 12.00!

Reklamer


Kategorier:diverse

4 svar

  1. Small Business Administration (SBA) i USA har lagt frem en rapport som viser til noen interessante tall, hvor de tar for seg immigranter og entreprenørskap i USA.
    Selv om det ikke er USA som er temaet her, føler vi at USA er et land som greit kan brukes som eksempel for immigranter og entreprenørskap.

    Statistikken for opprettelse av nye bedrifter er høyere blant innvandrere enn amerikanere.
    Stiftelsesraten per måned blant innvandrere er 0,62 prosent (eller 620 av 100 000), sammenlignet med den amerikanske satsen på 0,28 prosent (eller 280 av 100 000).

    Innvandrereide bedrifter ansetter arbeidstakere fortere enn amerikanskeide bedrifter, men de har en tendens til å ansette færre i gjennomsnitt. Blant innvandrereide bedrifter er det gjennomsnittlig åtte ansatte med en gjennomsnittlig lønn på $ 253.000. Amerikanskeide bedrifter har gjennomsnittlig 11,9 ansatte med en gjennomsnittlig lønn på $ 429.000.

    Den vanligste kilden til oppstartskapital for innvandrereide bedrifter er personlige eller familiens sparepenger, da nærmere to tredjedeler av bedriftene som rapporterer dette som kapitalkilde.
    Nesten 20 prosent av innvandrereide bedrifter starter med $ 50.000 eller mer i finanskapital.

    Studien konkluderer med at innvandrere har en viss forkjærlighet mot entreprenørskap, og at barrierer mellom innvandrergründere og tilgangen på kapital må fjernes for å maksimere ubenyttet potensial i denne gruppen.

    Et eksempel
    SBA investerer sine penger i tråd med sine funn i forskningen. Et lån som etaten ga til entreprenør Hamdi Ulukaya og Chobani Yoghurt Imperium i 2005 har blomstret til
    $700 millioner i 2011.
    Ulukaya, en innvandrer fra Tyrkia, ble også valgt av SBA som landets øverste entreprenør.

    Ikke landets beste innvandrer-entreprenør.
    Landets beste entreprenør!

  2. Dette var en spennende artikkel, og en veldig god pressentasjon i forelesningen.

    Det er interessant å se på hvordan kulturforskjeller påvirker hvordan de forskjellige landene utvikler seg. Derav hvorfor Kina er i så enorm økonomisk vekst.

    Kineserne er et pragmatisk folkeslag, hvor alt handler om nettverk, familie og ansikt utad. Hvis man forstår kinesisk kultur og hvorfor den er som den er, kan man også forstå artikkelens budskap.

    Kina er ingen velferdsstat, de har ingen velferdsordninger og staten satser heller på ro og orden i landet. Det betyr at familiene må styre økonomien sin selv. Det er minimalt med demokrati. Fra å være store familier på Maos tid til “Ett barns politikken” er kineserne blitt mange gamle og få unge. De er avhengig av at barna sine lykkes fordi det er investering i egen framtid, da barna tar ansvaret for de eldre. Presset for at de unge skal lykkes blir derfor stort. Kulturen er bygget på å vise familiens ansikt utad. Det kan oversettes med å vise prestisje. Nettverk er også veldig viktig i kinesisk kultur. Er du innenfor nettverket vil man gå så langt som overhode mulig for å hjelpe en annen innenfor nettverket, men er du utenfor betyr du ikke mer enn luft. Et ekstremt eksempel på dette er at biler ikke flytter seg for ambulanser, fordi sjansen for at denne personen er i ditt nettverk er så usannsynlig. Nettverk betyr altså alt.

    Det blir derfor viktig å forstå kulturen for å forstå denne artikkelen. Kinesere er handligsrettet fordi de må være det for å overleve økonomisk, de har ingen velferdsordninger. Prestisje i familien betyr alt, derav familiebedrifter fordi da er alle innen for nettverket hvor tillit stilles høyt.

    • Veldig bra innspill dere. Det var nettopp dette vi prøvde å formidle i presentasjonen vår.
      Kineserne er unike når det kommer til å opprettholde nettverket innad i familien. Finnes det noen kulturer som kan sammenlignes på dette nivået?
      Det er også interessant og se på hvordan de voksne, i en familiesammenheng, sender barna på skole. Å ha en utdanning er viktig, men utdanningen blir desverre sjeldent brukt til det den er ment for. Barna føler et press og et ansvar om å opprettholde og bevare familiebedriftens tradisjon når de eldre faller bort. De unge nyutdannede blir derfor en del av familiebedriften. Tror du de eldre i familien er bekymret for at barna ikke skal returnere til familiebedriften når de tar høyere utdanning? Eller er tilliten så stor mellom familiemedlemmene at dette ikke er et problem?
      Nå som den nye «ett barns politikken» har hatt sin fremvekst, og som dere sier at det er blir flere eldre enn unge, blir det spennende å se hva som skjer med de store familie nettverkene.

      Jeg har et godt eksempel på dette med nettverk og familie fra kristiansand. Her er det som i alle andre byer mange kinesiske restauranter. I sommer skulle det åpnes en ny kinesisk restaurant, og de hadde satt en åpningsdato. Da denne datoen nærmet seg var de langt i fra ferdige. De trengte ikke be om hjelp fra håndtverkere slik som vi helt sikkert gjort, men før du viste ordet av det hadde familie og venner strømmet til for å hjelpe. Alt for at de skulle klare å bli ferdige til åpningsdatoen. Hadde dette skjedd hvis det var en
      norsk bedrift?

  3. Når det kommer til kulturforståelse, handelsstrukturer og påvirkning av utenforstående kulturer har globalisering aldri vært hetere enn i dag. Med internett og større tilgang på informasjon enn tidligere kan en se påvirkning av den østlige verden i vesten og motsatt.

    For eksempel i Shanghai i Kina var jo så tidlig som i 1989 så og si bare jord, til å bli en stort handelssentrum på bare 23 år. DnB har jo en stor avdeling der og flere andre vestlige selskaper har satt sin fot der, med mange vestlige matkjeder og kleskjeder.

    På grunn av den billige arbeidskraften i mange østlige land har produksjonen av varer blitt flyttet fra den vestlige verden til Asia. Ved at mange vestlige selskaper har gjort dette over lang tid, har de også «gitt bort» mye kunnskap innen teknologi, produksjon og produktutvikling som har gagnet mange asiatiske bedrifter. Da patentbeskyttelse av produkter ikke har like stor virkning i en del asiatiske land, ser man også en overflod av piratkopierte produkter, som skader bedriftene som opprinnelig eier produktdesignet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: