Steve Blank har begravd forretningsplanen. So what?

En av de fremste representantene for ‘den nye entreprenørskapsbølgen’ som skyller over kloden for tiden, har sagt veldig tydelig fra om at forretningsplanen som arbeidsverktøy for entreprenører og innovatører er avleggs, den må begraves. So what? Kan han bare slå dette fast, og så skjer det? Eller hva er det som gjør at forretningsplaner fortsatt brukes i stor stil selv om vi har vært frustrert over svakhetene ved dem i mange år? Steve Blank er ingen hvem som helst i entreprenørskapsverdenen akkurat nå. Han er selv gründer, og han har undervist i entreprenørskap i mange år på noen av de beste entreprenørskapsutdanningene i USA: UC Berkeley, Stanford, Colombia (NY). Han har mye av æren for utvikling av ‘customer development’-tenkningen, og han har vært en viktig inspirator for andre ide-utviklere som Eric Ries (Lean Startup) og Alexander Osterwalder (business modelling canvas).

Årsaken til at forretningsplaner er et problem for entreprenører (og innovatører i etablerte bedrifter) er lett å forstå. Vi har i mange år snakket om farene: En oppstartsprosess er langt mer usikker og kaotisk enn hva en forretningsplan kan fange. Forretningsplanen kan skape en illusjon om at prosessen fram til en suksess er enkel og rettlinjet, mens den i virkeligheten er tøff og full av omveier. Videre kan man tenke at det er misbruk av ressurser å bruke så mye tid på å skrive et dokument som er ubrukelig i praksis. På den annen side har vi (med god grunn) forsvart forretningsplanen med hovedsakelig to argumenter: (1) Selv om den endelige planen kanskje blir liggende i skuffen, så er planleggingen – av utviklings- og produksjonsplaner, markedsanalyser, distribusjonsstrategier, finansieringsbehov, behov for partnere, etc etc – av stor betydning for gründernes vei mot suksess. (2) Det er rett og slett slik at når du kommer og ber om penger (banker, investorer, Innovasjon Norge, ledere i etablerte bedrifter, etc), så forventer disse aktørene ofte en god forretningsplan.

Det første argumentet er – heldigvis – ikke lenger gyldig. Gjennom Blanks og mange andres nyutviklede verktøy, som alle sammen gir metoder og verktøy for å jobbe iterativt (altså, systematisk læring og utvikling av bedriften, ikke basert på store og ferdige planer men heller på hva som konkret må gjøres (igjen og igjen) for å utvikle og teste produkter og forretningsmodeller i praksis). Slike verktøy er mer realistiske, de kan læres, og de kan brukes gjennom hele oppstartsprosessen – og derfor kan forretningsplanen begraves.

Det andre argumentet, derimot, er litt mer utfordrende. Det tar som regel tid for mennesker og organisasjoner å endre praksis. Dersom investorer og andre strategiske partnere ikke lenger skal vurdere bedriften din med utgangspunkt i en forretningsplan (et format de kjenner veldig godt), hva da? En alternativ praksis er for det første ikke ferdig etablert, og for det andre vil det ta lang tid å få alle aktørene til å ta den i bruk. Derfor tror jeg vi også en god stund framover er nødt til å ha litt trening i å skrive forretningsplaner.

Et tredje aspekt som jeg vil påpeke er hvor raskt slike dynamiske og gode verktøy kan ende opp med å bli (brukt som) statiske og skjematiske ritualer. La meg ta et aktuelt eksempel: I det øyeblikket forretningsmodell-canvasen til Osterwalder blir en obligatorisk del av det å søke penger hos Innovasjon Norge (det er på vei), så får vi automatisk en fare for at forretningsmodellen ender opp som enda et skjema som må fylles ut. Dersom rådgiverne og – ikke minst – gründerne ikke virkelig forstår hvorfor og hvordan de skal bruke verkøyet, så er verktøyet like dødt og «unyttig» som en forretningsplan eller et registreringsskjema i Brønnøysund. Her har vi som utdanningsmiljø (på BI), og alle andre som gir råd og formidler kunnskap til entreprenører et stort ansvar. Potensielle gründere må forberedes og trenes på å praktisere entreprenørskap på en dynamisk og læringsorientert (iterativ) måte.

Heldigvis er innovasjons- og entreprenørskapsverdenen nå i ferd med å bytte ut en del verktøy (og en tankegang) som er blitt avleggs. Heldigvis har vi fått et sett med mye bedre verktøy – og jeg tror flere vil komme. Men det er slik at alt nytt enten må ødelegge og ta over for det gamle (radikale endringer), eller så må det tilpasses den eksisterende virkeligheten (inkrementelle endringer). Kampen om godt entreprenørskap i nye og gamle bedrifter og god trening av entreprenører vil – tror jeg – i begge tilfeller handle om å bevare og utvikle den iterative tenkningen over tid.

Reklamer


Kategorier:entreprenørskap, forretningsmodell, innovasjon, politikk, utdanning

6 svar

  1. Doan Winkel fra Illionis State University har skrevet en bloggpost om hvorfor (og hvordan) han ønsker å bruke begge – til ulike formål: http://www.doanwinkel.com/blog/2013/01/17/business-model-vs-business-plan/

    • LaPallaOvale scrive:la proposta e’ stata fatta sin daili#8217;&nlzio per rendere ufficiale cio’ che non lo e’ ancora. cioe’ che una delle province che fan parte della franchigia diventi proprietaria anche su carta. tanto gia’ succede, ma a parole (ed infatti i Landers non sono in vendita perche’ Otago e’ bancarotta). investitori stranieri verrebbero relegati ad un ruolo di messageri fuori patria per aprire mercati esteri. La NZRU e’ troppo padre padrone per dar via i suoi gioielli. e direi come che fa pure bene.

  2. Bra beskrevet, Thomas.
    De samme prinsippene gjelder i dag for Strategi-faget på BI(bachelor). Her jobbes det med utviklingen av ny tenkning, basert på mange av de samme prinsippene du beskriver.

  3. Takk for godt innspill Stein. Jeg er enig i hva du skriver. Samtidig tror jeg formatet vi rapporterer våre planer i (altså forretningsplanen) kommer til å endres en del som følge av de nye ideene og verktøyene.

  4. Analysen er antagelig riktig i det fundamentale. Det som trengs er mer fancy og dynamisk og kommuniserbart enn forretningsplanen. Verden er blitt komplisert. På 1960 og 1970-tallet laget bedrifter tre og femårsplaner…

    Jeg tror vi er på vei mot andre verktøy og kommunikasjonsredskap. De som lykkes med det nye, vil nok finne at de fikk sin beste trening ved å beherske det gamle (forretningsplanen). Det er litt som med moderne, abstrakt, malekunst. De virkelig flinke, som Picasso og Dali, hadde også en fantastisk strek og en evne tll å tegne, kjedelig og realistisk. Analogien sier at forretningsplan ikke er galt, det er kanskje nødvendig, men ikke tilstrekkelig, å lage en plan.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: