Kultur, grupper og tillit

Skrevet av: Benedicte Balke og Beate Røberg Bjørnerem og Maria Klemp Dolmen

Hva er det som gjør at enkelte virksomheter ikke vokser utover grensene for kjernefamilien,
mens andre blir til store konsern? Granovetter tar for seg sosiale strukturer innen grupper som
starter entreprenørielle virksomheter.

Ulike kulturer og samfunn har ulike forutsetninger for å danne organisasjoner. Entreprenørielle
virksomheter skapes av individer som påvirkes av egen kultur for handel og samhandling, og
utfordres av miljøet organisasjonen dannes i. Granovetter trekker fram ulike kulturer der
virksomheter vokser, men kun til den har nådd et visst punkt. Ved å se på forutsetninger for vekst
trekkes likheter og ulikheter fra de forskjellige kulturene fram.

Det er påfallende hvor stor betydning “moralsk økonomi”, det vil si økonomi med påvirkning av
sosiale bånd, kan ha for hvordan virksomheten organiseres. Relasjoner mellom familie, nabolag,
andre næringsdrivende, eller eventuelt mangelen på slike relasjoner, har stor innvirkning på
hvordan entreprenørene spiller ut sin rolle. Avtaler mellom næringsdrivende er normalt i de fleste
økonomisk utviklede samfunn, men graden av sosiale relasjoner versus rene økonomiske
relasjoner er varierende.

Granovetter sammenligner samfunn med stor grad av individualisme og mistillitt med samfunn
der sosiale forpliktelser styrer framfor økonomisk vekst. Tillit er viktig i de fleste kulturer, men
også her ser vi ulike former for tillit, som kan være med på å avgjøre om bedriften vokser videre
eller ikke. Uten relasjoner og tillit til samarbeidspartnere vil virksomhetens vekst naturlig
stagnere, men dersom sosiale relasjoner stiller krav til virksomheten som bryter med økonomisk
framgang vil virksomheten kunne lide.

Likevel kan det være fordeler ved å tilhøre en gruppe, i form av etnisitet, familie eller lignende, når
en virksomhet skal vokse. Gruppen kan skape en form for tillitserklæring, der man støtter opp om
hverandre og lager systemer for økonomisk drahjelp. På en annen side kan det være vanskelig å
komme seg ut av slike grupper, og frykten for å svikte gruppen kan gi store konsekvenser både
for virksomheten og privatpersonene.

Kilde: Granovetter, M. (1995/2000) “The Economic Sociology of Firms and Entrepreneurs”, in
Swedberg, R. (ed) Entrepreneurship: The Social Science View, Oxford University Press

Reklamer


Kategorier:diverse

16 svar

  1. Kan det være en ulempe med nære familiære bånd i en virksomhet? Som dere sier kan det være vanskelig å komme seg ut av slike grupper. Det kan i tillegg tenkes at dersom man innad i en organisasjon er for knyttet på et personlig plan så kan det gå ut over profesjonaliteten i virksomheten. Både fordi man «tenker for likt» og også fordi man kanskje har en frykt for å tenke annerledes.

    • Selvfølgelig kan det være en ulempe i visse situasjoner å ha nære bånd, men i de fleste tilfeller vil det være positivt. Vi har sett på en familiebedrift i dette faget, og har vært gjennom ganske mange artikler. De fleste konkluderer med at det er positivt med tillit og nære bånd, men de nevner også at ting som nepotisme kan være negativt.

      Jeg vil ikke helt si meg enig i at man «tenker for likt». Selv om man er i familie, betyr det ikke at man tenker likt i det hele tatt.

      • Jeg kom på en ting til.. Ja, Granovetter sier at det kan være «vanskelig å komme ut av slike grupper». Men så må vi huske på at han har studert eksempler fra Bali, Java og andre land i Indonesia. De driver ikke business på samme måte som her i Norge. Det er vesentlig vanskeligere å forlate familien/gruppen der nede, for de har som regel ingen andre steder å dra. De blir på en måte «fryst ut». Jeg tror ikke det er så mange det skjer med her i Norge, som hvis f.eks en sønn ikke ønsker jobbe i familiebedriften blir han ikke «kastet» ut av familien…

  2. Maria, nå må du heller ikke ta min kommentar ut av kontekst. Jeg har ikke sagt at Granovetter mener at grupper MÅ være homogene, men ville komme med et synspunkt fra andre siden av det Granovetter mener. Så, ja Kor bryter ikke med det Granvovetter skriver, men den er fra et annet vinkel. Jeg sa heller ikke noe at en bedrift MÅ ha representert ulike kulturer for å oppnå suksess. Men at det burde ha det, siden det har fordeler også som Kor skriver.

    Gøran, kultur har mye med erfaringer, bakgrunn og kunnskap, hvis det var det du ikke skjønte min konklusjon. Beklager hvis det var utydelig.
    Det er sant at at norske medarbeidere kan ha forskjellig bakgrunn selvom alle er norske. Men sjansen for at forskjellen er større kan være når man har forskjellig kultur i tillegg. Du trenger ikke å dra langt for å se forskjellen på hvordan nordmenn er i forhold til andre land, og det har noe med kultur å gjøre.
    Med en balanse mener jeg at hvis alle er for ulike, kan det bli som Granovetter sa, en ulempe og vanskeligheter for å skape tillit. Men på andre siden om alle er for like er det vanskelig for eksempel å skape innovasjon. Derfor er det en fordel å ha en balanse.

    • Vi jo enige. Min intensjon var bare å poengtere at den setningen du baserte din kommentar på ikke nødvendigvis var representativt for Granovetters syn. Med andre ord mente jeg å si at dine synspunkter fra «andre siden» går godt overens med det Granovetter skriver, men ikke nødvendigvis at de var de samme.

    • Kan hende jeg er pirkete, men ordet «burde» var det jeg stusset ved i konklusjonen din.

      Er enig i at det KAN VÆRE EN FORDEL for bedrifter som ønsker å være innovative at de ansatte kommer fra forskjellige kulturer.

  3. Jeg har spørsmål angående tillit og kulturer:

    «Tillit er viktig i de fleste kulturer» – er ikke tillit vesentlig i alle kulturer når det kommer til bedriftens vekst?

    og «ulike former for tillit kan være avgjørende om bedriften vokser videre eller ikke» – hva menes med ulike former for tillit, som gjør at bedriften ikke vil vokse videre?

    • Hei Stian.
      Du har nok rett i at tillit er vesentlig i alle kulturer dersom bedriften skal vokse, men det som menes er om det vektlegges eller ikke. Både i Modjokuto-prosjektet og i Estancia beskriver Granovetter en mistillit som førte til stor grad av individualisme, noe som ikke legger til rette for vekst. Selv i Estancia, der samarbeid (horisontalt) var mer vanlig, sto tankegangen om at en kun handler for egen vinning sterkt. Med andre ord kan man diskutere for at tillit ikke blir vektlagt slik det blir i samfunn med høyere solidaritet. Med ulike former for tillit mener vi graden av tillit/mistillit og hva man har tillit/mistillit til. Eksempel: man har tillit til kjernefamilien, men ikke til andre i samfunnet.
      – Maria

      • For meg virker studiet til Granovetter litt fjernt (har ikke lest artikkelen). Gjelder studiet kun land som ikke har et velfungerende rettsystem?

        I Norge har vi jo tillit til at rettsvesenet rydder opp dersom en part ikke overholder sin del av avtalen.

      • Jeg vil argumentere for at tillit er viktig for samarbeid selv med et velfungerende rettssystem. Dersom man skulle være avhengig av å gå gjennom rettsvesenet for hver avtale ville det vært meget tungvindt å være næringsdrivende.

        Rettssystemet i disse landene er jeg lite kjent med, men sannsynligvis er det ikke her feilen ligger. De næringsdrivende gjør ikke kriminelle handlinger mot hverandre, det er i alle fall ikke det han beskriver, men de har heller ikke tiltro til at samarbeid vil føre noe godt med seg.

        For øvrig kan man se på motsetningen, for eksempel Tabanan på Bali, der solidaritet står sterkere enn økonomisk vinning. Her velger man å samarbeide selv om man er klar over at det ikke er det mest lønnsomme, fordi man har tillit til at dine samarbeidspartnere ikke vil deg vondt (dette kan gjerne være mor, sønn og tanta til hun borti gata så lenge de er innenfor samme «Seka» (gruppe). Med andre ord argumenteres det også for at for mye tillit kan hemme vekst.

      • I Norge er det vel ikke slik at næringsdrivende må gjennom rettsvesenet for at avtaler skal reguleres av Norsk Lov..? Jeg kan prøve å forklare poenget mitt med et eksempel:

        1) Bedrift A bestiller 20 bananer til 5 kr/stk av bedrift B. De har inngått en avtale.
        2) Bedrift B begynner å sanke bananer, men får et tilbud av bedrift C om 20 bananer til 7 kr/stk
        3a) I Norge må bedrift B overholde sin del av avtalen med Bedrift A på grunn av Norsk Lov.
        3b) I «Ulovia» tenker Bedrift B på seg selv og selger 20 bananer til bedrift C, og øker fortjenesten med 40 kr.

        I «Ulovia» er derfor tillit til samarbeidspartnerne kritisk for at avtaler skal inngås. I Norge er min mening at denne tilliten til hverandre ikke er like betydningsfull pga Norsk Lov.

        Det kan hende jeg har gått glipp av hele poenget med artikkelen, men Granovetter har ikke akkurat vært på Wall Street og studert hvorfor virksomheter vokser..

      • Det stemmer at Granovetter ikke har vært på Wall Street og observert, men jeg ser heller inget grunnlag for å påstå at disse samfunnene han beskriver er uten et godt rettssystem.

        Det er ikke snakk om å overholde standard avtalerettslige forhold, men manglende ønske om samarbeid. Det Granovetter trekker fram er manglende langvarige forhold heller enn enslige transaksjoner. Med andre ord vil en kjøpmann handle med en bonde én gang heller enn å inngå en avtale for en lengre periode. Selv i Norge vil man jo ikke inngå et samarbeid med en tilfeldig person en ikke kjenner. En viss tillit ønsker man før man binder seg til andre mennesker selv om loven fungerer slik den skal.

        Jeg er enig i at tillit er viktigere der man ikke har et godt rettssystem, men slik jeg har oppfattet det er det ikke noe grunnlag for å diskutere dette på bakgrunn av denne artikkelen.

      • Jeg erkjenner at jeg argumenterer med tynt grunnlag her (har ikke lest artikkelen eller undersøkt de aktuelle landene), men jeg stiller allikevel spørsmålstegn ved hvor stor overføringsverdi studiet har for oss.

        Jeg tror en sammenligning mellom samfunnet i Norge og i Modjokuto/Estancia vil ha flere ulikheter enn fellestrekk.

        Jeg tror samarbeid i den vestlige verden i stor grad er drevet av tillit til at bedrifter er profesjonelle, og tillit til at rettsstaten beskytter mot/straffer uredelige bedrifter (det skal være ulønnsomt å bryte avtaler). Tillit som fører til samarbeid mellom bedrifter pga gode sosiale relasjoner, familiebånd og solidaritet tror jeg er variabler med liten betydning i den vestlige verden, men viktige variabler i Modjukuto/Estancia…

  4. Jeg har en kommentar til » Likevel kan det være fordeler å tilhøre en gruppe, i form av etnistet, familie og lignende nå en virksomhet skal vokse.» Jeg er enig med dette, men det er også viktig at ikke alle stammer fra samme gruppe i en bedrift. I artikkelen “Resources, Capabilities and Entrepreneurial Perceptions” av Kor, skriver han fordelene med at team medarbeidere har forskjellig bakgrunn, erfaring og kunnskap. Dette er først og fremst for å unngå «Group think fenomenet». Er et team satt sammen av forskjellige mennesker vil de klare å løse et problem fra flere synsvinkler og derfor høyere sannsynlighet for å lykkes.

    Kor skriver videre at over tid så kan det skapes et form for felleskap og tilhørighet i teamet, uansett hvor ulike medlemmene er. Når den tiden kommer kan teamet bli usatt for «Group think fenomonet» her også. Derfor er det viktig å bytte ut medlemmene i et team gjevnlig for å få ny inputt.

    Konklusjonen min her at det burde være en vis balanse av forskjellige kulturer og etc i en bedrift. Men da er det enda viktigere at man er åpne og har kulturforståelse ovenfor hverandre.

    • Enig i at det er viktig at grupper ikke blir for homogene med tanke på bakgrunn, erfaring og kunnskap, men jeg stusser litt på hvorfor du konkluderte med at det burde være balanse av forskjellige kulturer og etc i en bedrift på grunnlag av det.

      En bedrift (familiebedrift) med kun norske medarbeidere kan vel ha forskjellig bakgrunn, erfaring og kunnskap?

    • Først og fremst ble dette trukket fram som noe som hemmer vekst og setningen du kommenterer må ikke tas ut av kontekst. Man kan ikke på bakgrunn av den alene konkludere med at Granovetter mener at grupper må være homogene.

      Først og fremst beskriver han at det er problematisk dersom sosiale relasjoner ødelegger for økonomisk vekst, men det KAN være fordeler ved å tilhøre en gruppe, da det ser ut til å være større tillit i disse gruppene.

      Med andre ord bryter ikke dette med det Kor skriver, da group think-fenomenet fint kan beskrives som at solidaritet trumfer vekst.

      Likevel må jeg være enig med Gøran i at det blir noe søkt å konkludere med at en bedrift må ha representert ulike kulturer for å oppnå suksess.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: