Preserving Entrepreneurship as Companies Grow

Skrevet av Rolf-Andre Belsvik, Chris Jakobsen og Jon Stian Gulbrandsen Eide

Fra å være en liten entreprenør organisasjon til å vokse sies å være det mest kritiske i en bedrifts historie. Men hva med når du har klart dette? Klarer du å opprettholde den entreprenørielle ånden? Det å opprettholde driften i en organisasjon er en stor utfordring ettersom markedet og verden forandrer seg. I artikkelen «Preserving Entrepreneurship as Companies Grow» sies det at mange organisasjoner som har gjort suksess, fort går over til byråkratisk ledelse. Entreprenørskap er ikke lenger i fokus, og oppnåelsen av administrativt perfeksjonisme er viktigst.

For å kunne fortsette å være en suksessfull og konkurransedyktig organisasjon er det viktig å kunne fokusere og holde på det entreprenørielle som fikk organisasjonen dit den er i dag. Det essensielle i dette er å være åpen for muligheter og endring. Organisasjonen som tidligere hadde en høy risikoprofil blokkerer nå bort alle muligheter for endring. Den situasjonen de befinner seg i er så behagelig at de ikke vil åpne opp for noe som kan risikere dette.

Den enkelte entreprenør er en person som oppfatter muligheter, finner jakten på muligheter ønskelig og mener at suksess er mulig.

De lederne som har fått til å skape en entreprenøriell organisasjon har fokusert på å belønne jakten på muligheter, redusere risikoen for å faile og akseptere en fleksibilitet i måten de ulike individene utfører jobben sin på. Det er også viktig å få de ansatte til å tro på suksess. Mulighetene for selskapet vil nemlig ikke bli oppsøkt med mindre individene i organisasjonen tror at det er en personlig mulighet for dem selv. Hvis individene i organisasjonen forstår sin egeninteresse, er det viktig at ledelsen forsikrer seg om at jakten på muligheter er i deres egeninteresse.

Fire funksjoner som ofte går igjen i organisasjoner som får de ansatte til å tro at de kan lykkes er kortsiktig slakk i fordelingen av systemets ressurser, ressursfordeling i flere steg, deling av ressurser som det normale og at et prosjekt ikke stoppes kun pga ett «nei».

Vekst kan føre til problemer på tre områder: Entreprenøren oppdager at han ikke kan bestemme alt selv og at han ikke kan forsikre seg om at etterkommerne vil ta nøyaktig samme beslutninger som han selv ville gjort. I tillegg er autoriteten som en person har, aldri det samme som graden av ansvar.

Når en bedrift vokser, vokser også behovet for ekspertise. Derfor er det viktig å hente inn nødvendig kompetanse. Store bedrifter er ofte ressurssterke og har uformelle nettverk med eksterne spesialister innenfor flere fagfelt.

Ved å følge seks spørsmål mens et firma vokser ligger man best an til å bevare det entreprenørielle i et firma.

• Hva er det hensiktsmessige konseptet for kontroll?
• Hvordan understreke den individuelle sansen for ansvar, ikke autoritet?
• Hva slags nederlag er organisasjonen villig til å akseptere?
• Hvordan kan team måles og opprettholdes?
• Hvordan kan selskapet fremme funksjonell dyktighet i alle posisjoner?
• Hvordan kan selskapet sikre kontinuerlig adaptiv organisatorisk endring?

Bedrifter som opprettholder entreprenørskap mens de vokser, har også evne til å forandre seg.
For å konkludere kan man si at en bedrifts tilpasningsevne krever at man har et helhetlig syn på organisasjonen. Det krever at individet forstår organisasjonens overordnede mål, ikke bare målet til den ene avdelingen.

Reklamer


Kategorier:diverse

25 svar

  1. En mulighet kan være at gründeren overlater den daglige driften til en mer kunnskapsrik stab og selv går tilbake til å være en entreprenør. Det kan jo være en fordel at entreprenøren går tilbake og benytter sin styrke; ta en idé ut i livet. For det er jo ikke gitt at han/hun er en god leder eller har peiling på daglig drift.

    • Men vil det ikke være strategisk av en entreprenør å følge den daglige driften og utviklingen i en bedrift. Som entreprenør vil du hele tiden utvikle deg selv og nye idéer. Det vil da være lurt å få både erfaringen, kompetansen og kunnskapen til å drive en bedrift, slik at entreprenøren kan få mligheten til å få en feitere lommebok dagen han/hun klekker ut en ny glimrende idé.

      • Enig med deg der Marcus. Tror det er viktig da spesielt med tanke på uerfarne entreprenører! Da kan han/hun videreutvikle og forbedre konseptet før han/hun eventuelt beveger seg videre til nye prosjekter.

      • Som så mye annet innenfor entreprenørskapsfaget – finnes det egentlig noen fasit på dette?
        Det finnes ikke en bestemt type entreprenør, og han/hun bør kanskje opptre i tråd med hva som faktisk driver han/henne og hva som best gagner bedriften?
        Noen entreprenører er kreative bomber og typiske idéutviklere. De har kanskje ikke og vil kanskje ikke utvikle spisskompetansen som f.eks. skal til for å kommersialisere
        en forretningsidé. Da er det bedre at de innser sine begrensninger og sørger for å hente inn «rett mann til rett jobb».
        Andre igjen er kanskje ikke så serie-entreprenørielle, men dedikerer seg fullt og helt til det «ene hjertebarnet».
        Og ikke alle entreprenører er heller drevet av mest mulig avkastning på ideene sine, eller?

      • Enig med Hilde under. Der finns ingen fasit på hvem entreprenøren er og hvilken kompetanse hun har, ei eller på hva som driver henne.
        Finns det forresten noe litteratur som underbygger at entreprenører med «feitest mulig lommebok» har større sjanse for suksess enn de som drives av indre motivasjon?

  2. Jeg vil si at når artikkelen er skrevet er irrelevant. Men at en bedrift vil være mer mottakelig og vil ha muligheten for hurtigere omstilling hvis den har hatt fokus på entreprenørskap i en vekst periode har jeg veldig tro på! Jeg er også enig i det Maria sier om at mange av artiklene beskriver større selskaper, noen som kan gjøre det vanskelig og relatere til det vi driver med. Men at denne er god for mange bedrifter er jeg ikke i tvil om, viktigheten av entreprenørskap og å ha ansatte som klarer å tenke utenfor boksen kan være avgjørende for å opprettholde vekst og for å omstille fra krise til vekst.

    • Ting forandrer seg med tiden, derfor å se på når artikkelen er skrevet er relevant. Kultur, teknologi, rettigheter, moralske spørsmål, lederskap, muligheter og trusler endrer seg. Du ville ikke lest en oppskrift på hvordan man lager brød fra 100 år siden, når du kan enkelt bare kjøpe brød i butikken idag.

      • Jeg er enig med Sofia i at det blir feil å si at når artikkelen er skrevet er irrelevant. Det er jo viktig for å forstå artikkelen riktig, da mange forhold kan ha endret siden den ble skrevet. Likevel står jeg ved at innholdet i artikkelen er relevant den dag i dag.

        Jeg vil også slå et slag for at eldre artikler ikke blir avskrevet bare fordi de er eldre. De trenger ikke å være utdaterte av den grunn. For å bruke Sofias analogi, så vil jeg si det er interessant å se på denne oppskriften på brød fra 1914 for å se hvor annerledes det er fra dagens kjøpe-samfunn.

        For å trekke diskusjonen tilbake fra analogiene mener jeg altså at eldre artikler kan hjelpe oss å se utviklingen samfunnet har hatt, og kan muligens også gi oss en pekepinn på hvilken retning vi er i ferd med å bevege oss i.

  3. Jeg vil også si at artikkelen er relevant for i dag. Har også lest den, og det slo meg ikke at den var skrevet for 30 år siden…

    Men jeg tenkte litt på dette utsagnet: «Bedrifter som opprettholder entreprenørskap mens de vokser, har også evne til å forandre seg». Jeg syns da alle bedrifter har evnen til å forandre seg, selv om de har «mistet» det entreprenørielle. Vil dere si at bedrifter som ikke opprettholder entreprenørskap vil ha en dårligere evne til å forandre seg?

    • Benedicte:

      For å svare på ditt spørsmål så kan det lønne seg og definere entreprenørskap. Kirzner sier at en entreprenør er en som har egenskapene til å identifisere og evner til å ta muligheter. Dette gjennom å tenke kreativt. Schumpeter sier at entreprenørens rolle er å være innovativ. Knight på sin side sier at nøkkelrollen er å være en risiko bærer.

      Dermed kan man si om man skal ha evnen til å forandre seg velykket må man ha egenskaper som en entreprenør. Jeg tenker også at alle har evnen til å endre seg, men om det blir velykket så må man tenke som en entreprenør. Bedrifter som endrer seg til det bedre kaller seg kanskje ikke entreprenørielle, men heller innovativ.

      • Jeg også tror at dette er et definisjonsspørsmål om hva man legger i begrepene «entreprenøriell» og «innovativ». Jeg vil argumentere for at en bedrift som ikke opprettholder sin evne til å tenke entreprenørielt vil være mer sårbar i den forstand at den ikke vil være tilpasningsdyktig. Det vil i de aller fleste bransjer være usikre elementer (ellers ville alle jobbet i den sikre bransjen vil jeg tro). Dersom man holder stødig kurs og aldri tenker på usikre tider vil bedriften heller ikke være klar for utfordringer som kan komme med tiden. Ved usikre tider kommer omstruktureringer eller omstilling en kan i den situasjonen ha god nytte av å være en entreprenøriell bedrift.

    • Utsagnet «Bedrifter som opprettholder entreprenørskap mens de vokser, har også evne til å forandre seg» er jeg enig i at kan virke ganske misvisende. Det er jo ikke slik at dette er den eneste løsningen. Jeg må si at innovasjon og entreprenørskap ikke er en «must» faktor for endring i en bedrift. Endring kan også være en omstrukturering av organisasjonsstrukturen. Dette er da ikke alltid innovasjon?

      For å støtte opp mot det Benedicte sier om at bedrifter uten entreprenørskap vil ha dårlig evne til å forandre seg er det flere som følge Greiners fek utviklingsfaser for å skape endring.

      Greiner argumenterer for at organisasjoner som vokser beveger seg langs fem utviklingsfaser. Han mener at aktiviteter i hver fase kan snu kriser internt i organisasjonen til muligheter for ny vekst. Disse fasene er som følge:
      1. Kreativitet versus krise i lederskap
      2. Retning versus krav om selvstyre
      3. Delegasjon versus kontrollkrise
      4. Koordinering versus «red-tape crisis»
      5. Samarbeid
      Det er viktig for ledere å identifisere hvilken fase de befinner seg i, og på den måten jobbe med endring i tide.

      Edith Penrose skriver at innovasjon er en viktig kilde til vekst, men støtter også opp mot at innovasjon verken er nødvendig eller tilstrekkelig for vekst.

      • Det kommer ann på hva du legger i innovasjon og entreprenørskap. Som Sofia sier “en entreprenør er en som har egenskapene til å identifisere og evner til å ta muligheter”. En forandring er en mulighet og om man evner å identifisere denne og ta den, så er man ifølge Kirzner en entreprenør. Ergo en organisasjon som evner å forandre seg kan kalles en entreprenøriell organisasjon. Innovasjon kan jeg si meg enig i Penrose at ikke er nødvendig for en forandring.

    • Alle bedrifter har en mulighet for omstilling. Det er jo ofte opp til ledelsen i bedriften for hvordan de skal klare å gjennomgå en omstilling. Det man ser hos selskaper som hele tiden er på utviklersiden og jobber med innovasjon i bedriften har lettere for en eventuell forandring og omstilling.

  4. Jeg mener det viktigste for å beholde entreprenørskap i bedriften er å la de ansatte få muligheten til å være entreprenørielle. Entreprenøren som startet firmaet må tørre å la de ansatte få prøve ut sine ideer og dele sin informasjon om hva som kan fungere og hva de mener ikke fungerer. Gjennom å la de ansatte få prøve seg oppnår man flere fordeler:
    Bedriften opprettholder det entreprenørielle, de ansatte får tillit til lederne, det gir motivasjon til de ansatte når de får lov til å prøve ut egne ideer, produktiviteten øker, noe som fører til større vekst.

    • Alle kan vel ikke være like mye entreprenører som den faktiske entreprenøren av et firma. Dette har vi jo fått forklart mange ganger, at ikke fungerer i og med «fler kokker forårsaker mer søl». Teamet i en nyoppstartet bedrift burde jo ha forskjellige roller, alle kan ikke være entreprenører. Når det er sagt så burde medlemmene i teamet få lov til å kunne uttrykke seg om hvordan de vil at bedriften skal drives videre. Ved å få sin idé gjennomført med godkjenning fra de andre medlemmene så kan det også gi motivasjon. Dette kan også brukes i en større bedrift hvor det er en entreprenør med ansatte som får lov til å komme med sine idéer, men det er entreprenøren som har siste ordet.

      • Jeg tror en av de største utfordringene til store bedrifter som ønsker å forandre eller innovere noe er treghet. Jan Taug forklarte i en forelesning dette semesteret at intraprenørskapsprosessen han er en del av i Telenor kan ha blitt hemmet av å få alt for mye penger. Klarer en bedrift å opprettholde fleksibilitet i organisasjonen kan konstant inkrementell utvikling være mulig.

      • Ordtaket «fler kokker forårsaker mer søl» kan også ses på som «jo flere hoder jo flere ideer». Tror det er viktig for de ansatte i en bedrift at de føler et visst eierskap til bedriften gjennom å få delta i aktivt i utviklingen. Når det er sagt så er jeg enig i at det er entreprenøren/den øverste lederen som er nødt til å ha det siste ordet, og også være den som skjærer i gjennom og tar tøffe valg til bedriftens beste.

    • Enig i dette. Det er også viktig for en organisasjon å huske på at «gutta på gulvet» sitter på stor kunnskap, siden det i mange tilfeller er de som er i direkte kontakt med kundene, og dermed kan ha mange gode innspill på hvordan organisasjonen kan bli bedre fra bunnen og oppover.

      • Enig i det du sier Chris, men det er viktig å huske på at det også kan oppstå problemer med dette. Det er lettere for ledelsen å si nei til forslag fra ansatte enn omvendt. Hvis dette skjer ofte, vil de ansatte neppe fortsette å komme med forslag og vil da «slutte» å være entreprenørielle. Skal ikke så mange «nei» til, før man gir opp.

  5. you lost me at «entreprenøriell»

  6. Dere sa i timen at denne artikkel ble skrevet på 80-tallet. Mye har skjedd siden da. Er det noe dere syntes er litt gammelt tenkt med denne artikkelen? Er den like relevant idag som den var for 30 år siden? Hvis den ble skrevet idag, har han glemt noe?

    • Artikkelen ble publisert i 1986. Mye har skjedd siden da ja, men mennesket er fortsatt det samme. Det som kjennetegnet en entreprenør for 30 år siden, er fortsatt mye av det samme som kjennetegner en entreprenør idag. En entreprenør idag er fortsatt nødt til å se muligheter og finne jakten ønskelig iforhold til sin livssituasjon, ellers vil motivasjonen fort renne ut. Og uten troen på suksess klarer ingen av oss å få til noe som helst. Om det er studie, jobb, idrett, forhold eller hva som helst.

      Det er også viktig i dagens bedrifter at ledelsen ikke setter hindringer for potensiell innovasjon i organisasjonen, men heller legger til rette for det, om det er dette som er ønskelig såklart. Selv om artikkelen er skrevet for nesten 30 år siden så mener jeg at den fortsatt er svært relevant for dagens organisasjoner.

    • Jeg mener også at denne artikkelen er relevant i dag. Jeg tror fortsatt det ofte er slik at entreprenøren overser andres kompetanse og muligheten for at innovasjon kan komme fra andre enn en selv. Da jeg leste artikkelen tenkte jeg ikke videre over at dette var en gammel artikkel, og har funnet den veldig relevant for vår oppgave. Men jeg synes det er verd å merke seg at amerikanske artikler gjerne beskriver større selskaper enn de typiske selskapene i Norge, noe som gjør at det ikke alltid er like lett å relatere til lokale forhold.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: