6000 vs 74 i England!

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

I forbindelse med framleggingen av Nifu rapporten om virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning satte kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen søkelyset på studenter som starter nye bedrifter. Referet i 3in viser kunnskapsministeren til en undersøkelse fra Imperial College i London som viser at studentene utklasser universitetene i å etablere nye bedrifter. Tallene viser at studentene i England har startet hele 6000 virksomheter mens universitetene bare har startet opp 74. Isaksen kommenterer «det er ganske stor forskjell(!) og vi må regne med at dette er det samme her»

I følge artikkelen i 3in har vi ikke sammenlignbare tall i Norge men må jobbe videre for å danne oss et best mulig bilde av gründeraktivitet og kommersialisering.

Spørsmålet er om vi skal forsøke å bidra med noen elementer av hva som skal til? Altså, hva skal til for at en student i dag, 2015, skal starte egen virksomhet?

Artikkel m/video i 3in.no

Reklamer


Kategorier:diverse

4 svar

  1. Noen tanker rundt hva som skal til for at en student skal starte bedrift:
    Som tidligere Entøker hadde jeg all mulig inspirasjon og verktøy for å starte bedrift, og ikke minst mange planer om å gjøre det. Disse planene ble fort sentrert til gadgets, apper og andre «ting», framfor kompetanse og tjenester. Dette er sikkert en følge av overentusiamse og fasinasjon for life hacks i b2c-markedet, og mangel på innsikt i behovene til b2b-markedet.

    Men etter studiene har jeg endret tankegangen og har oppdaget verdien i kompetanseoverføring; en mye lettere form for entreprenørskap. Både behovet og løsningen er kunnskap!

    Jeg ser at mange av studentbedriftene som jeg kjente til som klarte seg ganske bra, var bedrifter som gjerne drev med b2s(tudenter), men som ikke baserte seg på produkter (for eksempel epletips og enkeleksamen). Selv om verktøyene er produkter, så er det kompetansen til bedriften og dens ansatte som er verdien i selskapet, og det er dette de tilbyr til kunden.

    Så min konklusjonen er at skolene er gode på motivasjon og møteplasser, men at man havner i et mønster hvor man tenker veldig stort og aller helst ønsker å kopiere Apple eller Facebook. Kanskje barrieren virker mindre hvis man fokuserer enda mer på hva studentene har å tilby, hvilke markeder som har behov for dette, og hva som må til for å nå disse markedene? Studenten kan da gå ut og teste dette med én gang, og deretter utvikle bedriften videre med digitale verktøy og whatnot..(K)eep (I)t (S)imple (S)tupid?

  2. Det er ingen tvil om at universitetene og høyskolene har mange ressurser som er nyttige og viktige for enhver startup. Ettersom rapporten viser at det er interesse for nyetablering blant studentene fra før av, er det helt sikkert synergier ved å koble sammen universitetets- og studentenes interesser. Her burde det kanskje være en organ som representerer hvert av partene, og ikke bare universitetet.

    Hvordan dette samspillet kan se ut må selvsagt utarbeides av begge parter. Jeg ser for meg en likhet til god gammeldags oppdragelse — det er viktig å få frihet til å teste ut og utforske på egne premisser, samtidig skal det være i trygge omgivelser som dyrker nytenkning og samarbeid.

  3. Det som skal til er at man blir trigget, og personlig har jeg blitt det hos Elevate som tilbyr en rekke eventer innen personlig- og businessutvikling hvor mye av budskapet er at man får til det man vil, og man trenger ikke sette en bremser for seg selv. Jeg har ikke gått på Entreprenørskap selv, men i vår klasse på Sivøk var det 0 fokus på å starte selv. Foredragene på BI blir gjerne holdt av personer som stort sett har jobbet seg opp i større bedrifter(i hvert fall de jeg har vært på, med noen få unntak), noe som forsåvidt er kult. Men det burde vært enda mer fokus på folk som faktisk har skapt noe selv. Det finnes så utrolig mange gode foredragsholdere som motiverer deg til å ta egne veier og satse på ideen din, men uten et spark i rævva (gjennom et foredrag, godt nettverk o.l), og selv med sparket, er det få som tar action å gjør noe med tankene sine.

    Men første steg er jo å bli inspirert til å gjøre det. Så hadde det vært litt flere kule motivasjons- eller entreprenørforedragsholdere på f. eks BI tror jeg interessen hadde blitt større.. En annen ting er nettverk, og gjerne mer profesjonelle nettverk, også kalt «mastermind grupper» hvor man jevnlig møtes for å dele tanker, ideer og konsepter hvor formålet er å finne noe unikt å starte opp. En mastermind gruppe må ikke bestå av 5-6 like mennesker, men ulike med ulik kompetanse og gjerne fra ulike linjer:) Vet det finnes startup utvalg, men det blir ikke helt det samme som å ha en gjeng du kan «drodle» med og dele med kontinuerlig.

    • Veldig bra Kathrine. Så inspirasjon og «møteplasser» er viktig. Spiller det noen rolle «hvor»? Altså er det bedre at dette er utenfor campus, eller kan vi få til «Mastermind-grupper» som en forlengelse av for eksempel case-konkurranser og lignende?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: