Om å oppdage eller skape forretningsmuligheter

Sammenfatning av “Entrepreneurship through a qualitative lens: Insight on the construction and/or discovery of entrepreneurial opportunity”.

av Synne, Ida og Simen

Innledning

Tidligere forskning på entreprenørskap har tradisjonelt vært gjennom kvantitativ metode, men i denne artikkelen mener de at selv om det har akkumulert i mye god kunnskap – har det begrenset forskningen. Vi kan også si at arbeidet har blitt en slags substitutt for strategisk-ledelsesteori. I denne forskningsartikkelen snakker de om hvordan man bedre kan forstå entreprenørskap som et fenomen gjennom kvalitativ metode. Artikkelen utforsker to kjernemekanismer som understøtter “the core-puzzle” i entreprenørskap – hvordan oppstår muligheter?

  • Imprinting
  • Refleksivitet

Artikkelen er en tematisk gjennomgang av 9 studier på entreprenørskap, som alle belyser spørsmålet om hvor muligheter for entreprenørskap oppstår. Skapes de eller oppdages de?

Oppdagelse-perspektivet:

Menneskene som forsker på entreprenørskap, har et dominant syn om at muligheter oppdages av entreprenøren. De tar utgangspunkt i at muligheter er objektive realiteter som eksisterer i miljøet og blir oppdaget som et resultat av de unike egenskapene til individuelle entreprenører. Entreprenøren har ifølge artikkelen ulike egenskaper som gir den evne til å se muligheter de fleste andre ikke ser. Innovasjonsevne, tilbøyelighet for risiko, evne til å trigge og utdannelse er eksempler på dette.

Skaper-perspektivet

I motsetning til oppdagelses-perspektivet, eksisterer ikke muligheter i miljøet i skaper-perspektivet. De skapes derimot av entreprenørens handlinger. Muligheter blir til gjennom sosiale konstruksjoner som ikke eksisterer selvstendig i entreprenørens syn. Perspektivet erkjenner at teknologiske fremskritt, politiske reguleringer eller demografiske endringer og andre tilstander i miljøet, bidrar til muligheter hos entreprenøren. De bestemmes gjennom kreativ fantasi og de sosiale ferdigheter hos entreprenøren.

Imprinting

Definisjon: Imprinting omhandler alle de ytre faktorene som påvirker entreprenøren til å se muligheter.

Imprinting kommer frem i 4 av 9 artikler som omdiskuteres:

“Entrepreneurial inceptions: The role of imprinting in entrepreneurial action” (Mathias, 2015). Artikkelen er skrevet basert på innovative intervjuer og analyser gjennomført av 25 entreprenører. Resultatene de kom frem til var at de formative elementene spilte en rolle for fremtidige muligheter. Med formative elementer, mener vi de ytre påvirkningene. Eksempelvis ble det gjort store funn på nettverk, erfaringer og alder som viktige faktorer.

“Entrepreneurial legacy: Toward a theory of how some family firms nurture trans-generational entrepreneurship” (Jaskiewicz, 2015). Denne artikkelen har i likhet med den forrige utført undersøkelser basert på innovative intervjuer og analyser. Forskningen ble foretatt av tjueen varige tyske vinprodusenter som alle var på sin ellevte generasjon. Forskerne kom frem til at nøkkelen til suksess var grunnleggerens verdier og engasjement som ble overført i generasjonene. De ytre faktorene var her målrettede og strategiske – gjennom familien.

“Embedded entrepreneurship in the creative reconstruction of place” (MacKeever, 2015). I denne artikkelen har forskerne foretatt et etnografisk studie, dvs. et studie gjort med hovedvekt i folkenes levesett. Objektet for forskningen var to utarmede samfunn i den nordre del av Island. Motivet med studiet var å finne ut hvor kvalifiserte de var til å identifisere gründer-muligheter. Forskningen resulterte i at det måtte være en sammenheng mellom samfunnet de lever i og den individuelle – geografi og lokalbefolkningen.

“How should we divide the pie? Equity distribution and its impact on entrepreneurial teams” (Breugst, 2015). Den siste artikkelen omhandler 8 team bestående av entreprenører, med fokus på hvordan det økonomiske overskuddet skal fordeles blant deltakerne. Det de fant var at dersom alle er tilfreds med fordelingen og mener det er rettferdig, vil det gi en positiv effekt på teamet. Dette vil da føre til videre suksess i bedriften.

Refleksivitet

Definisjon: Entreprenøren skaper nye marked og påvirker flere faktorer i samfunnet.

Eksempel: Steve Jobs utnyttet en allerede eksisterende teknologi for å lage iPhone, men så fort iPhone kom på markedet ble dette et nytt marked og behov hos forbrukere.

Refleksivitet kommer frem i de resterende fem artiklene:

“Opportunities and Institution: A Co-creation Story of the King Crab Industry” (Alvares, 2015). Denne artikkelen er basert på en studie gjort i Nord-Amerika hvor de så på Kongekrabbe industrien som gikk fra å ha et lite marked til bli et beskyttet massemarked. Bedriften Wakefield Seafood klarte å lage reguleringer som beskyttet kongekrabbe industrien samt opprettholdt deres salg. Denne artikkelen viser til hvordan bedrifter har mulighet til å skifte ett marked.

“Emotional Arousal and Entrepreneurial Outcome: Combining Qualitative Methods To Elaborate Theory” (Jennings, 2015). Artikkelen gjennomført av Jennings er basert på 38 intervjuer innen Super Yacht industrien og den viste at muligheter blir skapt/generert av flere refleksive aktører. I artikkelen bruker de yacht industrien som eksempel hvor vi ser at de ulike aktørene er nødt til å samarbeide med hverandre; designere og havne ledere.

“Institutional Entrepreneur’s Social Mobility in Organizational Fields” (Waldron, 2015). Artikkelen utfører et studie på en veldedighets bedrift i Nord Amerika, som driver med beskyttelse av regnskogen. Artikkelen baserer seg på hvor viktig det er at entreprenøren kan balansere mellom å skape en sosial forandring og kunne opprettholde en sosial mobilitet.

“Failed but Not Finished: A Narrative Approch to Understanding Venture Failure Stigmatization” ( Singh, 2015). Singh utførte en studie på 12 bedrifter som har mislykkes og hva slags læring entreprenøren utnytter av dette. Han kom frem til at man må kunne klare å snu det negative til det positivet. Det vil si å bruke erfaringene man sitter igjen med ved å ha mislykkes til å lykkes i neste grunder startup.

“The Evidence of Interorganizational Relationships in Emerging Ventures: An Ethnographic Study within the New Product Development Process” ( Marion, 2015). Artikkelen ser på 14 grunderbedrifter, hvor de tester ut hvor viktig nettverket er for å kunne overleve som bedrift. Det kommer frem at man skal sette nettverksbygging fremfor bedriften og være villig til å dele informasjon med andre aktører i markedet for å kunne overleve lengst mulig.

Konklusjon

Kjernemekanismene; imprinting og refleksivitet, belyser forskjellige perspektiver på hvordan muligheter oppstår i entreprenørskap – men samtidig har de mye til felles. Begge deler felles forutsetninger for menneskelig kognisjon. De ser på sosial kognisjon som en grunnkomponent for muligheter. Det vil si, at muligheter fremstår som et resultat av en egenskap hos enkelte aktører (enkeltpersoner eller organisasjoner) til å oppfatte sosiale skjemaer på unike og kreative måter.

Men hvorfor er det slik at enkelte aktører har disse egenskapene og andre ikke?

Studiene/forskningsartiklene viser viktigheten i nettverk, emosjoner/følelser, feiling og en rekke andre faktorer. Det kan også stilles flere nye spørsmål rundt temaet. Kvalitativ forskning spiller en viktig rolle i å besvare disse spørsmålene, fordi de går dypere inn i temaet og står sterke for å generere ny innsikt og teori.

Reklamer


Kategorier:diverse

3 svar

  1. Spennende sammendrag! Tror både skaper- og oppdagerperspektivet har mye for seg for å forstå entreprenører både i Norge og i resten av verden. Behovet for å skape muligheter kan være mer presserende for mennesker i en situasjon med feks presset og vanskelig arbeidsmarked. Har du ikke jobb, må du ta grep selv. Men er det da slik at man skaper muligheten eller oppdager den? På en måte tenker jeg at det ikke spiller noen rolle og er en litt konstruert akademisk problemstilling. Kanskje handler mer om en indre selvoppfattelse. Om entreprenøren tenker «Dette oppdaget jeg» kontra «Dette skapte jeg» handler muligens mer om persontype og situasjon. Jeg klarer ikke å se den store akademiske verdien i å avgjøre dette og det blir for meg litt en høna eller egget diskusjon.

    • Flott kommentar Ingrid! Oppdagelse- og skaper perspektivet er et veldig diskutert tema i forskningen, og som vi var inne på er dette en del av «the core-puzzle» for å bedre forstå entreprenørskap. Hensikten er kanskje for å lettere kunne identifisere entreprenører. Akkurat som de egenskapene identifisert hos enkelte aktører som gjør de bedre egnet som gründere. Resultatet blir kanskje en oppskrift på den perfekte entreprenøren, skapt/oppdaget av forskere(?). Det ville vært kjekt.

  2. Nordre del av Irland** (Litta skrivefeil)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: