Statlig Regulering – Sunt For Vekst?

Blogginnlegg gruppe 2, ENT3503: William Hartvedt Skogstad, Sebastian Astroza

Er institusjoner til hjelp for gründerens vekst? I artikkelen “How Strategic Entrepreneurship And The Institutional Context Drive Economic Growth” av Christian Bjørnskov og Nicolai Foss defineres det nye strategiske entreprenørskaps feltet, hvor de tar for seg hvilken rolle institusjoner spiller inn for hvordan entreprenører effektiviserer vekst.

Artikkelen vektlegger at entreprenørskap driver den totale faktorproduktiviteten, (variabelen som står for de endringene i total produksjon som ikke skyldes endringer i arbeidskraft og kapital), og at denne effekten er moderert av institusjoner.
Det blir forklart fem viktige institusjons områder og deres overordnede funksjoner:
1. Regjeringens størrelse. Hvor mye regjeringen griper inn i økonomien gjennom forbruk, omfordeling gjennom overføringsordninger, offentlige investeringer og marginal beskatning.

2. Juridisk kvalitet. Beskyttelsen og respekt for menneskers rettigheter til eget liv og rettmessig ervervet eiendom.

3. Sikre penger. Frekvensen og variabiliteten av inflasjon mellom monetære enheter som banker hvor man tar for seg pengepolitikken og forestillinger om økonomisk sektor utvikling og økonomisk dybde.

4. Frihet til internasjonal handel. Omfanget av handel og barrierer for handel og kapitalstrømmer gjennom faktiske handels- og investerings strømmer.

5. Regulatorisk kvalitet. En kombinasjon av friheten fra regjerings forskrifter og kontroller på arbeids-, finans- og kredittmarkeder og prisregulering i markedene for varer og tjenester.

Det er en stor sammenheng mellom de fem nevnte institusjons områdene og frihets variabler, som vektlegges. Disse frihets variablene relaterer til hvor fritt entreprenøren kan ferdes på markedet, etter graden av institusjonelle inngrep.

Et funn i artikkelen tilsier at når noen frihets variabler samhandler med entreprenørens beslutninger, er gründervirksomhet mer effektiv i å heve nivået av den totale faktorproduktiviteten i miljøer dominert eller sterkt påvirket av offentlig virksomhet. Dette øker myndighetenes aktive involvering i økonomien, samt skattebyrden, som så vil øke virkningen til entreprenørskap på den totale faktorproduktiviteten.

Store velferdsstater reduserer automatisk etterspørselen av entreprenørskap, ettersom kun de beste og mest effektive idéene vil overleve. Den totale faktorproduktiviteten øker betraktelig i samfunn med en stor velferdsstat. I disse sammenhengene vil da kun de mest effektive idéene bli brukt og skape størst vekst. Fra et helhetlig perspektiv må det sies at dette ikke alltids er det mest ettertraktede resultatet. Med tanke på jobbskapning er det også lukrativt at de gode (ikke bare de beste) idéene overlever.

Reklamer


Kategorier:ENT3503

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: