Entreprenøren; et optimistisk syn, basert på kritisk vurdering

Dette innlegget er basert på artikkelen «Entrepreneurship and the theory of the firm» av Mark Casson, publisert i «Journal of Economics Behavior & Organization» Vol. 58 (2005) 327-348. Blogginnlegg gruppe 3 ENT3503, bestående av: Jibril Carter, Nicolai Simensen og Christian Håkedal.

Mark Casson er en britisk økonom og akademiker. Han er professor innen økonomi på «University of Reading» i England. Casson var en av de første økonomene siden Schumpeter og Frank Knight til å utdype usikkerhet og den dømmende rollen i entreprenørens beslutninger.

«I henhold til denne teorien viser vellykkede entreprenører god dømmekraft i det å lage risikofylte innovasjoner, og belønnes gjennom enten profitt eller lønn, avhengig av om de opptrer som eier eller ledere av sine bedrifter»
Casson har publisert en rekke bøker som omhandler økonomien i den multinasjonale virksomheten, entreprenørskap og næringslivskultur. Han er også en av grunnleggerne av Reading School of International business.
Mark Casson mener at det mangler et viktig element i mange av de ledende teoriene om bedriften. Ved å legge til entreprenørskap vil det resultere i en radikal endring i teorien om bedriften.

Teorier, bedriften:
Neo-Klassisk Teori: En organisasjon som et sosialt system med likhet og likeverd, med fokus på sikkerhet. Oppførsel er et produkt av følelser og de ansatte var involvert i avgjørelser på en demokratisk måte. Dette resulterte i fornøyde ansatte som prøvde å øke produksjonen.

Coase (1937) Loasby (1976): Bedriften var ansett som en planleggingsmekanisme som erstattet priser innenfor visse grenser. Foss (1997): Ledelse muliggjør, god planlegging, god utnyttelse av ressurser og god kontroll som er avgjørende for suksess i ethvert prosjekt. Ledelse øker motivasjon og det fokuseres mere på å analysere suksess og nederlag i en bedrift.

Delteorier, entreprenørskap:
Schumpeter (1934,1939): Viser til en sosial og kulturell tilnærming til entreprenørens motivasjon, hvor ønsket om å lykkes og det å bevise seg overlegen i forhold til andre står sentralt.
Kirzner (1973,1979): Påstår at en spesiell bevissthet ovenfor muligheter er sentrale psykologiske trekk hos en entreprenør
I nyere teorier; Shane (2000,2003), Westhead & Wright (2000) og Acs & Audretsch (2003): Pekes det på en dømmende avgjørelsesprosess som baserer seg på improvisasjon istedenfor rutiner. Det brukes ikke bare tilgjengelig offentlig informasjon for å fatte disse avgjørelsene, men også privat informasjon som bare er tilgjengelig for noen få utvalgte.
Dette trekker i retning av å definere entreprenøren i den kommende analysen, en som er spesielt egnet til å kritisk analysere.
Avgjørelser er tatt på bakgrunn av informasjon som få har tilgang på.
En subjektiv oppfatning av risiko. Hvor andre ser stor risiko, kan entreprenøren oppfatte det som lav eller ingen risiko fordi han er selvsikker og optimistisk i sin oppfatning.
Altså, entreprenørens oppfatning kan være riktig eller gal, men den vil mest sannsynlig være optimistisk, her er det den entreprenøren med best dømmekraft som vil lykkes.
Biografiske bevis viser at de fleste suksessfulle entreprenører ikke startet fra bunnen og bygde seg opp, som den populære stereotypiske historien skal ha det til.
Teorien om entreprenørskap krever ikke at mennesker skal starte sitt eget foretak for å kunne bli entreprenører, den som spesialiserer seg i å ta dømmende beslutninger kvalifiserer til å være en entreprenør i stedet. I noen tilfeller kan det være mer effektivt for en entreprenør å ta over et eksisterende firma, eller å klatre oppover til en direktør stilling gjennom interne prosesser.

Casson foretar seg en kritisk anmeldelse basert på tidligere klassisk økonomisk litteratur om entreprenørskap og finner at en gjennomgående karakteristika til entreprenøren er evnen til å ta dømmende beslutninger. Dømmende beslutninger involverer et element av improvisasjon istedenfor eksklusiv avhengighet av rutiner. Entreprenøren bruker ikke kun allmenn informasjon, men også privat informasjon som er forbeholdt noen få personer i sine avgjørelser. Utøvelsen av dømmende beslutning krever at entreprenøren kan sette sammen den tilgjengelige informasjonen og komme til en beslutning. Selv om alle mennesker foretar slike beslutninger er det entreprenøren som må spesialisere seg innenfor dette. Denne spesialiseringen blir da entreprenørens definerende karakteristika.
Slike dømmende beslutninger er nært alliert med risiko og usikkerhet. En entreprenør som oppfatter en lavere risiko en andre kan ha rett, hvis hans investeringer blir lønnsomme fordi andres oppfatning vill skremme dem til å ikke konkurrere mot entreprenøren. Teorien om entreprenørskap synliggjør derfor den subjektive persepsjonen om risiko. En entreprenør kan også sees på som en optimist om han investerer i et prosjekt som andre avstår fra. Hvis en entreprenør oppfatter at andre er med pessimistiske enn han selv, vil han naturlig spørre hvorfor det er slik. Entreprenøren som stoler på sin egen informasjon og investerer i et prosjekt der andre velger å ikke gjøre har selvtillit. En kombinasjon av selvtillit og optimisme er derfor karakteristika ved en entreprenør som velger å gå videre med et prosjekt der andre avstår. Et viktig element ved slike karakteristika hos entreprenøren er effekten den har på andre mennesker. Optimisme og selvtillit kan influere investorer, medarbeidere, kunder og leverandører til å bli mer optimistiske, da også blir mer entreprenørlige selv.
Entreprenøren må også kunne tilpasse seg til det volatile markedet. Volatilitet reflekterer det faktum at det økonomiske miljøet er et subjekt for sjokk. Disse sjokkene er varierende, de inkluderer forstyrrelser i leveransen av rå materialet som resultat av uhell, preferanser innenfor mote trender, arbeid som resultat av streik og teknologiske endringer generert av vitenskapelig eksperimenter. Kriger og katastrofer er ekstreme sjokk.
Volatilitet og informasjon er to sider av samme mynt. Volatilitet betyr at informasjon om tilstanden til miljøet foreldes konstant og at ny informasjon hele tiden må konsumeres for å kunne opprettholde et bilde av hvordan verden vil se ut. Informasjon om spesifikke sjokk må som regel bli hentet av mennesker som spesialiserer seg innen et felt. Den privilegerte informasjonen utnyttet av entreprenøren er normalt sett av denne typen. Det er egenskapen til å kunne håndtere sjokk av en spesifikk natur som er kjennetegn ved den suksessfulle entreprenøren. De fleste nøkkelinvesteringer en bedrift gjør er en respons på langsiktig volatilitet i markedet. Siden informasjonskriteriene rundt slike investeringer er vanskelig å forutse må en person som har usedvanlig variert erfaring, og et nettverk av personlige kontakter som kan komme med aktuell informasjon for å kunne ta den riktige beslutningen bli tildelt oppgaven. Denne personen er en klassisk entreprenør. Entreprenøren setter sammen all tilgjengelig informasjon for å ta en viktig og risikabel beslutning.
Det er viktig å få frem motsetningen mellom improviseringen til entreprenøren og de rutinemessige beslutningsprosessene hos den vanlige arbeideren i foretaket. Arbeidstakeren som merker anomalier fra rutiner rapporterer dette til entreprenøren. Ved at entreprenøren forklarer disse anomaliene kan nye forretnings muligheter oppstå. Økonomisk analyse av entreprenørskap antar at entreprenøren følger sjokk som relaterer til fysiske lagre og flyt av materialer, slik som effekten av inntjening, priser på inputs, konkurrerende produkter, osv.
Historiske hendelser derimot understreker viktigheten av å kunne håndtere sjokk som sosiale endringer. Et eksempel her kan være at meninger om at kvinner må kunne arbeide vil føre til et ”fysisk” sjokk i markedet ved at det vil bli flere arbeidstakere og endringer i konsumer etterspørselen.
Konkurranse er også en kilde til volatilitet. Entreprenøren må kunne følge konkurrentenes aktivitet for å kunne nøytralisere virkningene hurtig.
Dette synet på et forretningssystem er radikalt forskjellig fra det som fremstår i de fleste økonomiske tekstbøkene. Fokuset er ikke lenger på flyten av materielle produkter mellom produksjonsfabrikken og den balanserte flyten av penge betalinger, i stedet fokuserer den på flyten av informasjon. Entreprenører etablerer bedrifter som identifiserer og følger nøkkel-kilder til volatilitet. De vedlikeholder sosiale nettverk som kanaliserer utvalgt informasjon til beslutningstakere i disse organisasjonene. Entreprenørske organisasjoner er lokalisert på noder av sosial informasjons nettverk. Informasjon fra diversifiserte kilder konvergerer på disse nodene og det er der, i hovedkvarteret av entreprenørske bedrifter at informasjonen er satt sammen i forkant av en investeringsbeslutning.

Entreprenøren skal også fungere som en markeds “skaper”. Bevis fra forretnings historie foreslår at en av de viktigste oppgavene til entreprenøren er å identifisere endringer i etterspørsel og å skape nye markeder for å imøtekomme kravene.

Reklamer


Kategorier:ENT3503

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: