Verdikonfigurasjon og konkurransefortrinn

Blogginnlegg fra gruppe 12, ENT3503, Simon S. Skjong, David Netland Söderström og Carlos Sjøblom Tavares

Stabell og Fjeldstad tar utgangspunkt i Value Chain. De har brukt denne modellen for å analysere konkurransefortrinn på et bedriftsnivå. De påpeker hvordan logikken til value chain modellen ikke korrekt representerer verdiskapnings-logikken som den er forventet å være i virkeligheten. I teksten tar de for seg en rekke forskjellige ”cases”, da spesifikt innenfor bransjer som leverer tjenester hvor de viser seg at value chain ikke helt dekker de viktigste aspektene, som danner grunnlaget til teksten: the value shop og the value network.

Value shops har ”verdiskapning logikk” som hovedfokus, hvor ressurser og aktiviteter blir brukt til å løse unike problemer hos kunden. Value networks blir brukt som verdiskapnings logikk der forhold og interagerer mellom interne bedrifter. I og med at value chain ikke dekker de andre konfigurasjonene, vil value chain være en inferiør metode enn andre generiske aktiviteter av verdi konfigurerings-analyse.

Verdikonfigurasjon blir brukt på bedriftsnivå eller hvert fall fra en bedrifts perspektiv og derfor skiller det seg ut fra Allee´s og Christensen´s arbeid, som enten eksplisitt eller implisitt antar at bedriften er en del av et større system av samarbeidende bedrifter.

Logikken bak Porter´s value chain modell er i all hovedsak basert på fabrikkvirksomhet. De primære aktivitetene viser til en lineær karakter av de primære aktivitetene slik som en monterings-rekke. Markedsføring og tjeneste-levering er primære aktiviteter i følge Porter i og med at bedriften ikke kan nå ut til kunden de ikke vet eksisterer, som igjen er en del av oppfattet verdi. Forfatterne antar at Porter har brukt en pragmatisk definisjon basert på forskjellige former av funksjonelle divisjoner innenfor avdelinger. Som man sikkert har forstått til nå så er aktivitetene tvinnet i hverandre og man ser at de går parallelt med de primære aktivitetene.

”The value shop” konfigurerer ressurser og aktiviteter rettet spesifikt mot kundens problem. Ordremengden og intensiteten av aktiviteter varierer i forhold til kundens unike problem. Profesjonelle tjenester som advokater, leger og rådgivere er et godt eksempel på value shops. Verdiskapningen innenfor value shops handler om å endre ”kundens” tilstand/ posisjon, enten dette er å gjøre en syk pasient frisk, eller endre en intet-vitende student til en belært. Et annet eksempel kan være å skape noe som ikke var der før, som for eksempel en bygning eller et system. Verdiskapningslogikk baserer seg på kunnskap/ informasjon i forhold til kundene og leverandør, det handler om å kunne håndtere unike tilfeller, prosessen er syklisk og interaktiv. Et eksempel på dette kan være om en pasient man trodde var syk, ikke feilet noe likevel. Det er gjensidig avhengighet mellom aktiviteter og vi ser at hver endring påvirker andre aktiviteter.

Value networks blir definert av forfatterne som verdikonfigurering hvor nettverket av kunder i seg selv er en del av tjenesten eller produktet, enten det er et firma som driver med telekommunikasjon, en bank eller et forsikringsselskap. Nettverk definerer verdiskapningslogikk, med ”giveaway” strategier i startfasen av et value network, men også at seleksjon av kunder er viktig i og med at tjenesten er del av den oppfattede verdien.

Stabell og Fjeldstad refererer til Norman og Ramirez´ verdi-konstellasjoner og argumenterer for at de fleste bedrifter sett i detalj ikke vil passe inn under en av de tre konfigurasjonene, heller en kombinasjon av de tre forskjellige områdene.

Reklamer


Kategorier:ENT3503

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: