Er den tradisjonelle CANVAS- modellen riktig for dagens samfunn?

Er den tradisjonelle CANVAS- modellen riktig for dagens samfunn?

Blogginnlegget er skrevet av Frida Y. Krogsrud, Amanda Feyling og Line Venolum.

Alexander Osterwalder utviklet ”Business Model Canvas” i 2010. Denne modellen er et verktøy som brukes for både små, mellomstore og store bedrifter for å visualisere en forretningsmodell. Bakgrunnen for at den er blitt så anerkjent er at den enkelt og greit får frem det viktigste du trenger å vite, fremfor de tradisjonelle forretningsplanene, som inneholder titalls sider av viktig informasjon. ”Business Model Canvas” kan brukes til å både dekomponere og forstå forretningsmodellen i forhold til verdiløfte, kunder, infrastruktur, kjøp og salg.

Modellen består av disse ulike elementene:

  • Verdiløfte: Hva er det du tilbyr?
  • Kanaler: Hvordan og hvor når du kundene dine?
  • Kunderelasjoner: Hvordan skal du forholde deg til kundene dine?
  • Kundesegmenter: Hvem tilbyr du til?
  • Ressurser: Hva er det du trenger?
  • Nøkkelaktiviteter: Hva er det du må gjøre? 
  • Samarbeidspartnere: Hvem skal hjelpe deg med det du ikke selv skal gjøre?
  • Inntektsstrøm: Hvordan ser inntektene dine ut? Hvor kommer dem fra?
  • Kostnader: Hvilke kostnader har du? Hvor kommer de fra? Hva koster de? 

I løpet av de siste årene har flere videreutviklet Osterwalder sin anerkjente Canvas. Det er blitt utviklet ulike modeller, blant annet ”A triple layered business model (TLBM)” av Alexander Joyce og Raymond L. Paquin.

Bakgrunnen for at ”A triple layered business model” ble utviklet er at det kan diskuteres om den tradisjonelle Osterwalder-modellen er bærekraftig siden denne modellen bare fokuserer på å skape økonomisk verdi. Joyce og Paquin mener man er nødt til å skape verdi på andre måter enn bare gjennom økonomi. Joyce og Paquin sin nye modell fokuserer på trippel bunnlinje med fokus på tre ulike måter å skape verdi på. De har lagt på to lag på standard modellen hvor det ene laget bygger på å skape sosial verdi og den andre gjennom påvirkning på miljø. Målet med den nye modellen er å få bedrifter til å skape fordeler og verdier for miljøet.

Det kan dermed stilles spørsmål om ”A triple layered business model” er den riktige modellen til å ta utgangspunkt i dagens samfunn. Vi lever i en verden hvor delingsøkonomi har skutt til været, hvor etiske retningslinjer er å finne hos en hver bedrift og el-biler er blitt for å bli. La oss heller ikke glemme at mediebildet er fylt med overskrifter som ”H&M stemples som etikkverstingen” og ”Ansatt dør av overarbeid på jobb”.

TLBM

Som tre tredjeklassinger stiller vi spørsmålet til vår kjære foreleser Tor – er du sikker på at du har lært oss den riktige CANVAS modellen?

Litteraturliste:

Joyce, A. & Paquin, R.L. (2016). The triple layered business model canvas: A tool to design more sustainable business models.

Greenwald, T. (2012). Business model Canvas: A simple tool for designing innovative business models. Hentet fra: https://www.forbes.com/sites/tedgreenwald/2012/01/31/business-model-canvas-a-simple-tool-for-designing-innovative-business-models/#621624aa16a7

 

 

Reklamer


Kategorier:ENT3503

4 svar

  1. Disse ulike teoriene om hvordan verdier en forretningsmodell bør ha er veldig spennende. Først lærte vi om Osterwalder, deretter kom vi over denne som har et litt annet fokus enn Osterwalder sin business canvas. Det er selvsagt viktig at en bedrift fokuserer på å skape verdi på andre måter enn økonomi da dette fører til en mer bærekraftig forretningsmodell. MEN, man må også huske at dersom en ikke skaper økonomisk verdi finnes det heller ingen mulighet til å skape verdi på andre måte. Økonomien må være på plass først.

  2. Nei, jeg er veldig enig i det du sier Tor. Det skal bare brukes som et rammeverk, og ikke som en fasit. Om man hadde brukt slike verktøy som en fasit så ville man aldri tenkt utenfor boksen og innovasjon ville ikke oppstått.

    Jeg ser trippel bunnlinje oppsto i 1994, men jeg tror selv om det oppsto da er det blitt mye mer essensielt med årene. Nå jobbes det med trippel bunnlinje på mange flere plan enn tidligere. Både FN og regjeringen kommer stadig med nye planer for en mer sirkulær økonomi. Forbrukerne er også blitt mye mer bevisste på å ta vare på våre ressursene, så jeg mener å lage en forretningsmodell som også tar hensyn til miljø og sosiale spekter er helt nødvendig i dag. Da spesielt i bransjer som tekstilindustri, energi og matindustrien.

  3. TLMB har større fokus på sosiale og miljømessige faktorer. Kan denne modellen ha kommet opp som et resultat av all hetsen ulike bedrifter har fått av NGOer de siste tiårene? Dette har presset selskapene til å fokusere på miljøet, etisk handlinger og gode arbeidsforhold ettersom et dårlig rykte til syvende og sist vil svekke den økonomiske verdien til selskapene.

  4. Foreleseren føler seg kallet, svaret er: Ja men også nei. Osterwalder må dere kjenne til og kunne anvende, men samtidig, det vil aldri være en fasit. Det er et verktøy. Slik synet på forretningsutvikling, innovasjon og entreprenørskap også endrer seg over tid. Trippel bunnlinje ble introdusert i 1994. https://en.wikipedia.org/wiki/Triple_bottom_line verdt en liten titt og gjerne en kommentar eller to.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: